Seier over dårlige vaner, Dag 221

«… Hold deg selv ren!» (1 Tim 5,22).JK 234.1

Det er en viktig del av utdannelsen å vite hva som forstås med å være ren i ånd, sjel og legeme.JK 234.2

Når karakteren mangler renhet, og synden har blitt en del av karakteren, har den en fortryllende makt, noe lignende som i et glass berusende alkohol. Manglende fornuft og selvbeherskelse er årsaken til handlinger som forurenser hele mennesket. Hvis disse syndige handlingene fortsetter, vil hjernen bli svekket, sykelig og komme ut av balanse. Slike mennesker er en forbannelse for seg selv og for enhver som har forbindelse med dem.JK 234.3

Det er lettere å danne dårlige vaner enn gode, og de dårlige vanene er vanskeligere å legge av. Hjertets naturlige moralske fordervelse er forklaringen på en velkjent sannhet. Det er lettere å forvirre de unges oppfattelse av moral og kristen karakter, enn å innprente rettferdighetens og sannhetens rene og ufordervede vaner. Nytelsessyke, lyst til fornøyelser, fiendskap, hovmod, selvfølelse, misunnelse og sjalusi vil vokse av seg selv, og behøver ikke noen form for opplæring. I vår falne natur behøver vi bare å overlate sinnet og karakteren til de naturlige tilbøyelighetene. Overlat en eng til seg selv og du vil se at den snart gror til med ville roser og torner. Men skal den bære korn eller vakre blomster, kreves pass og pleie.JK 234.4

Nå presenterer vi for dere nødvendigheten av alltid å stå imot det onde. Hele himmelen er interessert i menn og kvinner som Gud verdsatte så høyt, at Han ga sin elskede Sønn til å dø for å frelse dem. Ingen av Guds skapninger kan bli så utviklet, edelt og opphøyd, som mennesket. Når mennesker blir svekket av nedverdigende lidenskaper og nedsunket i laster, hvilket vesen må Gud da se på! Mennesket kan ikke forstå hva det kan utvikle seg til. Gjennom Kristi nåde er det i stand til stadig åndelig utvikling. Når sannhetens lys opplyser sinnet og Guds kjærlighet blir utgytt i hjertet, kan det ved den nåden som Kristus vant ved sin død, bli et høyt utviklet menneske — en skapning av jord, men en arving til udødelighet.JK 234.5