Nådetiden er omme, Dag 255

«Den som gjør urett, la ham fortsatt gjøre urett! Den som er uren, la ham fortsatt være uren! Den som er rettferdig, la ham fortsatt være rettferdig! Den som er hellig, la ham fortsatt være hellig!” (Åp 22,11).JK 268.1

Når den undersøkende dom er forbi, vil alles skjebne for liv eller død være avgjort. Nådetiden avsluttes kort tid før Herren kommer i himmelens skyer.JK 268.2

Spottere pekte på hva som foregikk i naturen. På årstidenes uforanderlige rekkefølge; på den blå himmelen hvorfra det aldri hadde falt regn; på de grønne markene som ble vannet av nattens milde dugg — og de ropte: «… Taler han ikke bare i lignelser?» (Esek 20,49). I sin forakt erklærte de rettferdighetens forkynner for å være en vill fanatiker. De fortsatte, ivrigere enn noen sinne, med sine fornøyelser og sin ondskap. Men deres vantro hindret ikke profetien å gå i oppfyllelse. Gud bar lenge over med deres ugudelighet. Han ga dem rikelig tid til å omvende seg. Men på den fastsatte tiden kom Hans straffedommer over dem som forkastet Hans barmhjertighet.JK 268.3

Kristus sa at det ville være en liknende vantro angående Hans annet komme. Menneskene på Noahs tid spottet: «Og de forstod ingenting før flommen kom og tok dem alle bort. Slik skal det også være ved Menneskesønnens komme” (Matt 24,39). Når Guds bekjennende folk forener seg med verden; lever som de lever, og tar del i verdens forbudte gleder; når verdens luksus blir menighetens luksus; når bryllupsklokkene ringer og alle ser frem til mange år med materiell velstand — da, plutselig som lynet flammer over himmelen, vil enden komme for alle deres lyse drømmer og bedragerske håp.JK 268.4

Profetiene beskriver klart de hendelsene som er knyttet til nådetidens opphør og forberedelsen for trengselstiden. På tross av dette er det tusenvis av mennesker som er like ukjent med denne kunnskapen som om den aldri var blitt åpenbart. Satan er på vakt for å utslette alle inntrykk som kan gi dem innsikt i frelsen. Når trengselstiden kommer, er ikke disse menneskene forberedt. JK 268.5