Bare ett minne om synden, Dag 340

«Om den rettferdige får lønn på jorden, hvor mye mer da den ugudelige og synderen!” (Ordsp 11,31).JK 353.1

De ugudelige får sin straff på jorden. De «… skal bli som halm. Dagen som kommer, skal sette dem i brann, sier hærskarenes Herre …” (Mal 4,1). Noen tilintetgjøres på et øyeblikk, mens andre lider i mange dager. Alle blir straffet «etter sine gjerninger» (Åp 20,13). De rettferdiges synder er blitt overført til Satan, og han må ikke bare lide for sitt eget opprør mot Gud, men for alle de syndene han har ledet Guds folk til å begå. Hans straff er langt strengere enn den som rammer dem som han har forført. Etter at alle de som lot seg forføre er omkommet, er han fortsatt i live og lider. I de rensende flammene tilintetgjøres endelig de ugudelige, både rot og grener — Satan er roten, hans tilhengere er grenene.JK 353.2

Satan og alle som har forent seg med ham i opprøret vil bli revet bort. «Det er bare en liten stund, så er ikke den ugudelige der mer. Sannelig, du skal se nøye etter stedet hans, men det finnes ikke mer” (Sal 37,10). «… De skal bli som om de aldri hadde vært til” (Ob 1,16).JK 353.3

Guds rettferdighet er oppfylt og de hellige og alle englene roper med høy røst: Amen! JK 353.4

Mens jorden er innhyllet i Guds hevnende ild, bor de rettferdige trygt i den hellige byen. «Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt …” (Åp 20,6). Mens Gud er en fortærende ild for de gudløse, er Han for sitt folk både «… sol og skjold …” (Sal 84,12). JK 353.5

Den ilden som fortærer de onde, renser jorden. Ethvert spor av forbannelse er feiet bort. Intet evig brennende helvete skal minne de frelste om syndens fryktelige resultater.JK 353.6

Bare ett minne blir stående: Frelseren vil i all evighet bære merkene av korsfestelsen. JK 353.7

Alt som gikk tapt på grunn av synden, er blitt gjenopprettet. Guds opprinnelige hensikt med å skape jorden fullbyrdes når den gjøres til de frelstes evige bolig. «De rettferdige skal arve landet og bo i det til evig tid” (Sal 37,29).JK 353.8