Kristi annet komme, Dag 281

«Vår Gud kommer, og Han skal ikke tie. Fortærende ild går foran Ham, en veldig storm omgir Ham. Fra oven skal Han kalle på himlene og på jorden, så Han kan dømme Sitt folk» (Sal 50,3-4).JK 294.1

Snart ble våre øyne dratt mot øst, for en liten svart sky hadde kommet til syne. Den var omtrent halvveis så stor som en manns hånd. Vi visste alle sammen at det var Menneskesønnens tegn. I høytidelig taushet stirret vi alle på skyen som nærmet seg. Den ble stadig herligere og herligere, inntil den var en stor hvit sky. Nedentil så den ut som ild. Over skyen var der en regnbue, mens der omkring den var ti tusen engler som sang den herligste sang. Over regnbuen satt Menneskesønnen.JK 294.2

Da denne skyen først viste seg i det fjerne, så den veldig liten ut. Engelen sa at den var Menneskesønnens tegn. Da den kom nærmere jorden, kunne vi se Jesu overveldende herlighet og majestet idet han drog ut til seier.JK 294.3

Håret Hans var hvitt og krøllete og hvilte på Hans skuldre. På Hans hode var det mange kroner. Føttene Hans så ut som ild; i Hans høyre hånd var der en skarp sigd, og i Hans venstre en sølvbasun. Hans øyne var som ildsluer som gjennomtrengte Hans barn. Alles ansikter ble bleke, og de som Gud hadde forkastet skiftet farge. Da ropte vi alle: «Hvem vil kunne bestå? Er min kjortel skinnende ren?» Englenes sang opphørte, og en stund hersket det en forferdelig stillhet, inntil Jesus sa: «De som har rene hender og rene hjerter, vil kunne bestå, Min nåde er nok for dere”. Dette fikk ansiktene våre til å lyse opp, og glede fylte våre hjerter. Englene slo an tonen og igjen startet sangen, mens skyen kom enda nærmere jorden.JK 294.4

Jorden skalv foran Ham, himlene vek bort som en bokrull som rulles sammen, og hvert fjell og hver øy flyttet seg fra sitt sted. «Og kongene på jorden, de store menn, de rike menn, hærførerne, de mektige menn, hver trell og hver fri mann gjemte seg i hulene og i klippene i fjellene» (Åp 6,15).JK 294.5