Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Ord som lever

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "undefined".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    “I dag skal du gå og arbeid i vingården”

    Etter dette var det Kristus fortalte lignelsen om faren og de to sønnene. Da faren gikk til den første sønnen med oppfordringen: “l dag skal du gå og arbeide i vingården,” svarte sønnen i første omgang: “Nei, jeg vil ikke.” Han nektet å adlyde og ga seg over til syndige fornøyelser sammen med sine dårlige omgangsfeller. Men senere angret han og var lydig mot kallet.9Matt 21,28-30OSLv 194.1

    Faren gikk til den andre sønnen og sa det samme til ham. Han svarte: “‘Ja, herre.’ Men han gikk ikke.”OSLv 194.2

    I denne lignelsen står faren for Gud og vingården for menigheten. De to sønnene forestiller to klasser mennesker. Han som først nektet å etterkomme ordren da han sa: “Jeg vil ikke”, representerer dem som lever i åpen overtredelse. De bekjenner seg ikke til noen gudfryktighet. Tvert imot, helt åpent avslår de å legge seg inn under åket av selvbeherskelse og lydighet som loven pålegger. Men mange av disse angrer senere og blir lydige mot kallet fra Gud. Slike var de som reagerte positivt på budskapet fra døperen Johannes: “Vend om; for himmelriket er nær!” De omvendte seg virkelig og gikk til bekjennelse av sine synder.10Matt 3,2OSLv 194.3

    Så var det sønnen som sa: “Ja, herre”, men gikk ikke. I ham ble fariseernes karakter åpenbart. De jødiske lederne lignet denne sønnen i det at de var ubotferdige og selvtilstrekkelige. Det religiøse livet blant jødefolket var blitt et tomt påskudd. Da loven i sin tid ble proklamert ved Sinai-fjellet fra Guds egen munn, forpliktet hele folket seg til å lyde den. De lovte: “Ja, herre”, men oppfylte ikke løftet. Da Kristus kom i egen person for å legge ut for dem om lovens prinsipper, forkastet de ham. Kristus hadde gitt de jødiske lederne på den tiden rikelig vitnesbyrd om sin autoritet og sin guddommelige makt. Men skjønt de var overbevist, ville de ikke ta imot vitnesbyrdet. Kristus viste dem hvorfor de fortsatte å være vantro. Det var fordi de ikke hadde den ånd som leder til lydighet. Han hadde sagt rett ut til dem: “Altså har dere satt Guds ord ut av kraft av hensyn til de reglene dere har overtatt.” Og videre: “De dyrker meg forgjeves, for det de lærer, er menneskebud.”11Matt 15.6.9OSLv 194.4

    I forsamlingen foran Kristus var det fariseere og skriftlærde og rådsherrer, og etter å ha fortalt lignelsen om de to sønnene rettet Kristus dette spørsmål til tilhørerne: “Hvem av disse to gjorde det faren ville?” Fariseerne glemte sin egen tilstand og svarte: “Den første.” Dette svaret ga de uten å være klar over at de dermed felte dommen over seg selv. Det var den fordømmelsen som nå falt fra Kristi lepper “Sannelig, jeg sier dere: Tollere og skjøger kommer før inn i Guds rike enn dere. For da Johannes kom til dere på rettferds vei, trodde dere ham ikke. Men tollere og skjøger, de trodde ham. Dere så det, men likevel angret dere ikke, slik at dere trodde på ham.”12Matt 21,31.32OSLv 195.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents