“Vi får kalles Guds barn”

Rabbinerne forsto Kristi lignelse slik at den gjaldt tollerne og synderne. Men den har også en videre betydning. Ved den bortkomne sauen forsto Kristus ikke bare den enkelte synder, men også den ene verden som falt fra Gud og ble ødelagt av synd, Denne verden er bare et atom i de umåtelige rikene Gud hersker over. Og likevel er denne lille falne verden .. den ene bortkomne sauen .. mer kostelig i hans øyne enn de nittini som ikke gikk seg vill bort fra Guds hegn. Kristus, den høyt elskede øversbefalende i de himmelske salene, steg ned fra sin høye stilling, Han la til side den herligheten han hadde hos sin Far, for å frelse den ene fortapte verden. Med dette målet for øye forlot han de syndfrie verdenene i det høye, de nittini som elsket ham, og kom ned til denne verden for å bli “såret for våre overtredelsen” og “knust for våre misgjerninger.”^{8Jes 53,5} Gud ga seg selv i sin Sønn for at han måtte kunne ha den glede å få tilbake den sauen som hadde gått seg vill. “Se, hvor stor kjærlighet Faderen har vist oss: Vi, får kalles Guds barn.”^{91 Joh 3,1} Og Kristus sier: “Liksom du har sendt meg til verden, har jeg sendt dem til verden.”^{10Joh 17,18} Han har sendt sin disippel til verden i en hensikt som Paulus gjør klar. Det er for å utfylle i sin kropp “det som ennå mangler i Kristi lidelser. ... for hans legeme, kirken”.^{11Kol 1,24} Hver sjel som Kristus har reddet, er kalt til å arbeide i hans navn for å frelse de fortapte. Dette arbeidet var blitt forsømt i Israel. Blir det ikke forsømt i dag også av dem som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere?OSLv 130.1

Hvor mange av de villfarne har du, kjære leser, lett etter og brakt tilbake til hegnen? Du vender deg kanskje bort fra dem som virker lite lovende og tiltrekkende. Er du klar over at du da forsømmer sjeler som Kristus nettopp leter etter? Akkurat på det tidspunktet du vender deg vekk fra dem, kan de stå i det aller .største behov av din sympati. I hver eneste forsamlingssal for gudstjeneste er det sjeler som lengter etter hvile og fred. Det kan se ut som om de lever et liv i likegyldighet og sorgløshet. Men de er ikke ufølsomme overfor Den Hellige Ånds innflytelse.. Mange blant dem kunne vinnes for Kristus.OSLv 130.2