Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Ord som lever

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Gud hjelper sine

    Bygd over Luk 18,2-8

    Kristus hadde snakket om tiden like før sitt andre komme, og om farene hans etterfølgere ville måtte gjennomgå. Spesielt med tanke på denne tiden fortalte han lignelsen om den urettferdige dommeren. Det ble gjort for at “de skulle be og ikke gi opp”.OSLv 111.1

    Han sa: “I en by var det en dømmer som ikke fryktet Gud og ikke tok hensyn til noe menneske. I samme by var det en enke som stadig på ny kom til ham og sa: ‘Hjelp meg mot min motpart, så jeg kan få min rett.’ Lenge ville han ikke; men til slutt sa han til seg selv: ‘Enda jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, slik som hun plager meg, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.’ Og Herren sa: ‘Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart.’”1Luk 18,2-8OSLv 111.2

    Den dommeren som her beskrives, hadde ingen respekt for det som er rett. Han hadde heller ingen medynk med de lidende. Enken som inntrengende la fram sin sak for ham, ble avvist gang på gang. Like iherdig kom hun tilbake til ham, men bare for å bli behandlet med samme forakt hver gang. Hun ble formelig jagd bort fra domssalen. Dommeren visste godt nok at hennes sak var rettferdig. Og han kunne ha ordnet saken for henne med en gang. Men han ville ikke. Han ønsket å vise sin vilkårlige myndighet og makt. Det var en tilfredsstillelse for ham å la henne trygle og be forgjeves. Men hun ville ikke gi opp. Hun nektet å gå sin vei i motløshet.OSLv 111.3

    På tross av dommerens likegyldighet og hardhjertethet trengte hun inn på ham med sin begjæring, helt til han endelig gikk med på å ta seg av hennes sak. Han sa: “Enda jeg verken frykter Gud eller tar hensyn til noe menneske, får jeg hjelpe denne enken til hennes rett, slik som hun plager meg, ellers ender det vel med at hun flyr like i synet på meg.” Det gjaldt å redde sitt gode navn og rykte. Det måtte ikke komme ut blant folk hvilken partisk og ensidig dommer han var. Derfor hjalp han den utholdende kvinnen til å få sin rett.OSLv 111.4

    “Og Herren sa: Hør hva denne uhederlige dommeren sier! Skulle så ikke Gud hjelpe sine utvalgte til deres rett, de som roper til ham dag og natt? Er han sen til å hjelpe dem? Jeg sier dere: Han skal sørge for at de får sin rett, og det snart.” Kristus trekker her en klar skillelinje mellom den urettferdige dommeren og Gud. Dommeren ga etter for enkens bønn av ren og skjær egoisme. Det gjaldt for ham å bli kvitt et påtrengende menneske. Han følte ingen medynk eller barmhjertighet med henne. Hennes lidelse og elendighet betydde ikke noe for ham. Hvor forskjellig er ikke Guds innstilling til dem som søker ham! Med uendelig medlidenhet hører han på de trengendes og fortviltes bønner.OSLv 112.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents