Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Ord som lever

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "undefined".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Gud søker etter oss

    Bygd over Luk 15,1-10

    Tollerne og synderne samlet seg omkring Kristus. Rabbinerne likte ikke dette. De ga tydelig uttrykk for sitt mishag: “Denne mannen tar imot syndere og spiser sammen med dem,” sa de.1Luk 15,2OSLv 125.1

    I denne anklagen lå det en insinuasjon: Kristus likte å omgås syndige og lavtstående mennesker. Han var altså ufølsom overfor deres ondskap.OSLv 125.2

    Rabbinerne var skuffet over Jesus. Hvordan gikk det til at en som gjorde krav på å ha en slik opphøyd karakter, ikke heller blandet seg med dem og tok etter deres forkynnelsesmetoder? Hvorfor gikk han omkring på en så beskjeden og liketil måte og underviste blant alle klasser mennesker? Om han hadde vært en sann profet, sa de, så ville han ha vært i harmoni med dem. Han ville ha behandlet tollerne og synderne med den likegyldighet de med rette fortjente. Det ergret disse samfunnets voktere at Jesus skulle legge for dagen en slik sympati med de reneste utskudd sosialt sett.OSLv 125.3

    Riktignok var rabbinerne stadig i strid med Kristus. Men hans rene liv fylte dem med ærefrykt. Ja, det kjentes som en fordømmelse over dem selv. De kunne ikke på noen måte anerkjenne hans metoder. De ville gjerne betrakte seg selv som fine og dannede mennesker, ja, som ualminnelig religiøse mennesker. Men Kristi eksempel avslørte deres selviskhet.OSLv 125.4

    Her var det også noe annet som ergret dem. Hva slags folk besto den egentlig av, denne flokken omkring Jesus? Det dreide. seg om tilhørere som ikke hadde annet enn forakt til overs for rabbinerne. Ikke en eneste gang var de å se i synagogen. Men Jesus flokket de seg altså omkring. Med spent oppmerksomhet lyttet de til hvert ord fra hans munn. De skriftlærde og fariseerne følte ikke annet enn fordømmelse straks de sto overfor renheten hos denne personligheten. Hvordan kunne det så ha seg at syndere og tollere følte seg så tiltrukket av ham?OSLv 125.5

    De visste ikke at forklaringen lå nettopp i ordene de selv hadde uttalt som en hånlig anklage: “Denne mannen tar imot syndere.” Menneskene som kom til Jesus, følte i hans nærvær at det var en redning fra synd og straff også for dem. Fariseerne hadde alltid bare vist dem forakt og uttalt fordømmelse over dem. Men Kristus hilste dem som Guds barn, noen som hadde forvillet seg bort fra Farshuset, men ikke var glemt av Farshjertet. Deres elendighet og synd vakte bare en enda større medlidenhet til live hos ham. Jo fjernere de hadde vandret bort fra ham, jo sterkere var hans lengsel, og jo større var offeret for deres frelse.OSLv 125.6

    Alt dette kunne lærerne i Israel ha fått vite ved å lese de hellige bokrullene. Det var jo deres stolthet å ta vare på disse og utlegge dem. David hadde i sin tid falt i en dødelig synd. Da hadde han skrevet: “Jeg har gått meg vill som en bortkommen sau. Let etter meg, din tjener.. .”2Sal 119,176 Og hadde ikke Mika også åpenbart Guds kjærlighet til synderen da han sa: “Hvem er en Gud som du, som tar bort skyld og tilgir synd for resten av sitt eget folk? Han holder ikke evig fast på vreden, for han vil gjerne vise miskunn.”3Mi 7,18OSLv 126.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents