Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Ord som lever

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Guds bilde og Guds innskrift

    Denne lignelsen har en lærdom spesielt til familier. I en familie hersker det ofte en utrolig likegyldighet med hensyn til medlemmenes sjelelige tilstand. Blant disse kan det godt være en som er borte fra Gud, men hvor lite engstelse er det ikke for at en av de betrodde gavene fra Gud midt i familieflokken skulle gå tapt for evig!OSLv 133.1

    Mynten kan være dekt av atskillig støv og skitt. Men den er ikke mindre et pengestykke av edelt metall for det. Eieren leter etter den fordi den er verdifull. Slik kan også en sjel være tilsølt av synden. Men fortsatt blir han a_ Gud sett på som noe uendelig verdifullt. Mynten bærer gjerne det herskende regjeringsoverhodes bilde og innskrift. Slik bar også mennesket ved sin skapelse Guds bilde og Guds innskrift. Nå kan det riktignok godt være skjemt av syndens virkninger. Bildet er derved blitt svakt, nesten utvisket. Men et visst spor av en, guddommelig innskrift er blitt tilbake i hver eneste menneske sjel. Gud ønsker å gjenopprette det som er tapt. Han vil gjerne på ny risse inn sitt bilde av rettferdighet og hellighet i den enkelte.OSLv 133.2

    Kvinnen i lignelsen leter med flid etter sitt tapte pengestykke. Hun tenner lys i rommet og soper grundig hver krok av huset. Hun fjerner alt som måtte kunne hindre letingen. Det er bare ett eneste lite pengestykke som er gått tapt. Men det er nok til at hun holder ut. Hun vil ikke gi opp letingen før stykket er funnet. Slik skulle det også være i en familie. Om et eneste medlem er gått seg vill fra Gud, bør alt gjøres for å vinne vedkommende tilbake. Hver enkelt av de andre medlemmene bør da nøye ransake seg selv. Den måten en lever på i hverdagen, bør underkastes en ivrig gransking. Se etter om det ikke skulle være en feil et eller annet sted. Et misgrep i måten å gå fram på kan være nok til å holde en sjel nede i forherdelse eller likegyldighet.OSLv 133.3

    Om det i en familie finnes et barn som ikke føler sin syndige tilstand trykkende, bør foreldrene ikke gi seg rast eller ro. La lyset bli tent. Det vil si: studer Guds Ord, I lyset fra dette må alt i hjemmet undersøkes med flid for å bringe på det rene hvorfor dette barnet er blitt blant de villfarne. Foreldrene bør granske sine egne hjerter, sine personlige vaner, sin daglige atferd. Barna er Herrens arv, og vi er ansvarlige overfor ham for den måten vi forvalter hans eiendom på.OSLv 133.4

    Det finnes fedre og mødre som lengter etter å virke for Gud på en eller annen fjern misjonsmark. Mange er aktive i kristent arbeid utenfor hjemmet, mens deres egne barn står fremmede overfor Frelseren og hans kjærlighet. Å vinne sine barn for Kristus er en oppgave som mange foreldre trygt overlater til presten eller læreren. Men derved forsømmer de et ansvar Gud har gitt dem. Å lære barna opp til å bli kristne er den høyeste tjeneste foreldre kan gjøre for Gud. Det er et arbeid som krever tålmodig strev, en iherdig innsats som varer livet ut. Ved å være likeglad med utførelsen av et slikt oppdrag viser vi oss som troløse husholdere. Gud vil ikke godkjenne noen unnskyldning for en slik grad av forsømmelighet.OSLv 134.1

    Men de som har vært skyldige i unnlatelsessynder, skal likevel ikke fortvile. Kvinnen som hadde mistet pengestykket sitt, lette til hun fant det igjen. Slik skal foreldre virke for sine husstander i kjærlighet, tro og bønn, inntil de med glede kan _ komme fram for Gud og si: Se, “her er jeg og de barn som Herren har gitt meg”.14Jes 8,18OSLv 134.2

    Dette er ekte misjonsarbeid. Og det er like nyttig for dem som gjør det, som for dem som nyter godt av det. Gjennom vår trofaste interesse for den hjemlige kretsen blir vi også skikket til å arbeide for medlemmene av Guds store familie. Dersom vi blir tro mot Kristus, skal vi leve sammen med disse gjennom uendelige tidsaldrer. For våre brødre og søstre i Kristus bør vi vise den samme interessen som vi legger for dagen for hverandre i en mindre familiekrets.OSLv 134.3

    Det er Guds plan at dette skal kvalifisere oss for arbeidet i en enda videre krets. Om bare våre sympatier vider seg tilstrekkelig ut og vår kjærlighet blir rommelig nok, skal vi overalt finne et arbeid å utføre. Guds veldige husstand av menneskebarn omfatter hele verden. Og ikke et eneste av medlemmene må forbigås i likegyldighet.OSLv 134.4

    Hvor vi enn måtte befinne oss, venter det oss et arbeid med å finne igjen det tapte pengestykket. Gjør vi dette arbeidet? Dag etter dag kommer vi i kontakt med slike som ikke har noen interesse for religiøse spørsmål. Vi snakker med dem. Vi besøker dem. Men viser vi også interesse for deres åndelige ve og vel? Fremstiller vi Kristus for dem som den tilgivende Frelser? Er våre egne hjerter så oppvarmet av Kristi kjærlighet at vi lengter etter å fortelle andre om denne kjærligheten? Om vi ikke gjør det, hvordan skal vi så kunne møte disse sjelene igjen den dagen de står evig fortapt foran Guds trone?OSLv 134.5

    Verdien av en menneske sjel, hvem kan måle den? Vil du kjenne noe til hva den er verd, så gå til Getsemane, og bli der sammen med Kristus gjennom de timene han våket i dødsangst, den gangen svetten hans falt som bloddråper til jorden. Se på Frelseren der han løftes opp på korset på Gofkata-høyden. Hør: det fortvilte skriket: “Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg!”15Mark 15,34 Se på hans sårede hode, hans gjennomstungne side, hans lemlestede føtter. Husk at Kristus satte alt på spill. For vår forløsnings skyld ble selve himmelen satt i fare. Husk også at Kristus ville ha gitt sitt liv for en eneste synder. Hold dette fast i tankene der du står ved foten av korset. Da vil du bedre kunne anslå verdien av en menneskesjel.OSLv 135.1

    Dersom du har samfunn med Kristus, vil du vurdere hvert menneske som han vurderer det. Du vil føle for andre den samme dype kjærlighet som Kristus har følt for deg. Da vil du bli i stand til å vinne, ikke skremme bort, dem han døde for. Ingen ville noen gang ha blitt brakt tilbake til Gud om ikke Kristus hadde gjort en personlig innsats i deres favør. Det er ved en lignende personlig innsats også vi kan redde sjeler. Når du ser på dem som er på vei mot dødens land, vil du ikke kunne hvile i likegladhet og selvtilfredshet. Jo større deres synd er, og jo dypere deres elendighet, jo mer alvorlig og øm vil din anstrengelse bli for å vinne dem over til livet. Du vil merke nøden hos dem som lider, alle som har gjort synd mot Gud og t ynges ned av en byrde av skyld. Ditt hjerte vil banke i sympati med dem, og du vil rekke ut en hjelpende hånd til dem. Du vil bringe dem til Kristus i troens og kjærlighetens armer. Du vil våke over dem og oppmuntre dem. Den sympati og tillit du viser dem, vil gjøre det vanskelig for dem å falle. Slik hjelper du dem til å holde seg stabile.OSLv 135.2

    I dette verket er alle himmelens engler beredt til å samarbeide. Alle himmelens ressurser står til rådighet for dem som søker å frelse de fortapte. Engler vil hjelpe deg til å nå de mest likegyldige, de mest forherdede. Og når en av dem bringes tilbake til Gud, blir hele himmelen fylt med glede. Serafer og kjeruber lar tonene strømme fra sine fine instrumenter og synger ut sin pris til Gud og Lammet for deres nåde og kjærlighet til menneskenes barn.OSLv 135.3

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents