Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Mot historiens klimaks

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "undefined".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Bibelen undertrykt

    Engelen sa: “De skal tråkke den hellige by under fot i 42 måneder. Men jeg vil sette mine to vitner, kledd i sørgetøy av sekk, til å profetere i 1260 dager. ... Men når de har fullført sitt vitnesbyrd, da skal dyret som stiger opp fra avgrunnen, føre krig mot dem, seire over dem og drepe dem. Likene deres skal bli liggende på gaten i den store byen som åndelig talt kalles Sodoma og Egypt, der hvor deres Herre ble korsfestet. ... Og de som bor på jorden, skal glede og fryde seg over deres skjebne og sende hverandre gaver. For disse to profetene hadde vært en stor plage for dem som bor på jorden. Men etter tre og en halv dag kom det livsånde fra Gud i dem; de reiste seg opp og stod på sine føtter, og de som så dem, ble grepet av stor frykt.”2Ap 11,2-11MHK 210.5

    Tidsperiodene som er nevnt her - de “42 måneder” og de “1260 dager” - er identiske og svarer til den tiden Kristi menighet skulle undertrykkes av romerkirken. De 1260 år med pavelig overhøyhet begynte år 538 e.Kr. og måtte derfor ende i 1798. Da trengte en fransk hær inn i Rom og tok paven til fange, og han døde i landflyktighet. Riktignok ble en ny pave valgt kort tid etter, men pavedømmet har aldri siden hatt den makt det hadde før.MHK 211.1

    Forfølgelsen av menigheten varte ikke hele perioden på 1260 år. I medlidenhet med sitt folk forkortet Gud den harde trengselstiden. Slik forutsa Jesus den store trengselen som skulle ramme menigheten: “Om den tiden ikke ble forkortet, ville ikke noe menneske bli frelst. Men for de utvalgtes skyld skal den tiden forkortes.”3Matt 24,22 Reformasjonen førte til at forfølgelsen opphørte før 1798.MHK 211.2

    Om de to vitner skriver profeten videre: “Dette er de to oliventrær og de to lysestaker som står foran jordens herre.” Og salmisten utbryter: “Ditt ord er en lykt for min fot og et lys på min sti.”4Ap 11,4; Sal 119,105 De to vitner er Det gamle og Det nye testamente. Begge taler om Guds lovs opphav og dens evige gyldighet. De vitner begge om frelsesplanen. Forbildene, ofringene og profetiene i Det gamle testamente peker frem til en frelser som skulle komme. Evangeliene og brevene i Det nye testamente forteller om en frelser som kom nøyaktig på den måten som symbolene og profetiene forutsa.MHK 211.3

    “Jeg vil sette mine to vitner, kledd i sørgetøy av sekk, til å profetere i 1260 dager.” I det meste av denne tiden var Guds vitner lite kjent. Romerkirken la an på å skjule sannheten for folk, og fikk falske vitner til å motsi deres innhold.MHK 211.4

    Bibelen ble fordømt av kirkelige og borgerlige myndigheter. Dens utsagn ble forvansket, og alle mulige forsøk som mennesker og demoner kunne pønske ut, ble gjort for å lede folks oppmerksomhet bort fra den. De som våget å forkynne dens budskap, ble forfulgt, forrådt, torturert og fengslet. De ble martyrer for sin tro, eller de ble tvunget til å flykte opp i fjellene eller søke ly i huler og grotter. Da profeterte disse trofaste vitner, kledd i sørgetøy. Likevel fortsatte de å vitne i alle de 1260 år. Selv i de mørkeste tider fantes det trofaste personer som elsket Guds ord og forsvarte hans ære. Disse tro tjenere fikk visdom, kraft og myndighet til å forkynne evangeliet i hele denne tiden.MHK 211.5

    “Og er det noen som vil skade dem, går det ild ut av munnen på dem og gjør ende på deres fiender. Ja, om noen vil skade dem, slik skal han dø!” Folk kan ikke ustraffet trampe på Guds ord. Betydningen av denne fryktelige dom blir fremholdt i Åpenbaringsbokens siste kapittel: “Jeg sier til enhver som hører ordene i denne profetiske bok: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plager som det er skrevet om i denne bok; og om noen tar bort noe av ordene i denne profetiske bok, da skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige by, som det er skrevet om i denne bok.”5Ap 11,5; 22,18.19MHK 211.6

    Slike advarsler har Gud gitt for å hindre at mennesker på noen måte forandrer det han har åpenbart eller pålagt. Det gjelder alle som påvirker folk til ikke å ha aktelse for Guds lov. De som respektløst hevder at det ikke betyr noe om man lyder Guds lov eller ikke, burde derfor skjelve av frykt. Alle som setter sine egne meninger høyere enn Guds åpenbaring, som vil endre Skriftens klare mening for å avpasse den etter smak og behag eller for å kunne følge verden, pådrar seg et fryktelig ansvar. Skriftens ord, Guds lov, vurderer hvert menneskes karakter og dømmer alle som ikke består denne ufeilbare prøven.MHK 212.1

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents