Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Mot historiens klimaks

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "undefined".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    I hemmelig oppdrag

    Kristi ånd er misjonsånd. En som vender om til Gud, vil først og fremst lede andre til Frelseren. Slik var også de valdensiske kristne. De innså at Gud krevde mer av dem enn bare å bevare sannheten ren i sine egne menigheter, og at de hadde et hellig ansvar for å bringe lyset til dem som var i mørke. Ved Ordets mektige kraft prøvde de å bryte det åket som romerkirken hadde lagt på folk.MHK 49.4

    Valdenserpredikantene hadde også misjonærutdanning, fordi alle som skulle ut som predikanter på hjemmefeltet, måtte først ha erfaring som misjonærer. I tre år måtte de gjøre tjeneste på et eller annet misjonsfelt før de fikk ansvar for en menighet på hjemmefeltet. Denne tjenesten, som fra første stund krevde selvfornektelse og offer, var en nødvendig innledning til predikantgjerningen i disse harde tider. De unge som ble ordinert til denne hellige tjenesten, hadde ingen utsikt til ære og materiell velstand, men måtte være forberedt på et slitsomt, farefullt liv og kanskje endog martyrdøden.MHK 49.5

    De ble sendt ut to og to likesom disiplene. Nybegynnere ble som oftest sendt ut sammen med en som var eldre og hadde mer erfaring. Han skulle veilede og instruere den unge, som på sin side skulle rette seg etter den veiledning han fikk. De var ikke sammen hele tiden, men møttes ofte til bønn og rådslagning for å styrke hverandre i troen.MHK 51.1

    Hvis de hadde fortalt alle og enhver hva de var ute etter, ville det uten tvil ha mislykkes. Derfor passet de nøye på ikke å røpe den virkelige hensikten. Hver av predikantene hadde kjennskap til et eller annet håndverk eller yrke, og de utførte sin gjerning under dekke av vanlige yrkesutøvere.MHK 51.2

    Som regel opptrådte de som handelsmenn. De hadde med seg silkevarer, smykker og andre ting som på den tiden ikke var så lett å oppdrive på det lokale marked. Som handelsmenn ble de godt mottatt der de ville blitt avvist om de hadde kommet som misjonærer.3Wylie 1, kap. 7 Hele tiden bad de Gud om visdom til å kunne tilby den skatten som var mer kostelig enn gull og edelstener. I hemmelighet bar de med seg avskrifter av Bibelen eller deler av den, og når anledningen bød seg, snakket de med kundene om disse skriftene. Slik lyktes det ofte å skape interesse for Guds ord, og de som ville, fikk overta deler av det.MHK 51.3

    Disse misjonærene begynte sin virksomhet på slettene og i dalene ikke langt fra fjelltraktene der de bodde, men den strakte seg mye lenger. Barføtt og med enkle hverdagsklær likesom deres mester, drog de gjennom de store byene og videre til andre land. Overalt sådde de Ordets frø. Menigheter vokste opp etter dem, og martyrenes blod vitnet om evangeliet. Den store oppgjørsdagen vil vise at det arbeid disse trofaste menneskene utførte, har båret rik frukt. Stille og ubemerket banet Guds ord seg vei gjennom kristenheten og ble mottatt med glede i menneskers hjem og hjerter.MHK 51.4

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents