Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Mot historiens klimaks

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Pavelig diplomati

    Til slutt oppgav pavens representanter håpet om å kunne seire ved makt, og tydde i stedet til diplomatiske virkemidler. Et forlik ble inngått. Tilsynelatende gav det bøhmerne trosfrihet, mens de i virkeligheten kom i romerkirkens vold. Bøhmerne hadde satt opp fire punkter som betingelse for forlik med romerkirken: Bibelen skulle forkynnes fritt. Legfolket skulle ha rett til å nyte brødet og vinen i nattverden. Morsmålet skulle benyttes ved gudstjenesten. Geistlige skulle ikke ha noen borgerlig stilling og myndighet, og de skulle være underlagt sivile domstoler på linje med vanlige borgere. Til slutt gikk de pavelige myndigheter med på “å godta husittenes fire artikler, men at kirkemøtet, altså paven og keiseren, skulle ha rett til å tolke dem - bestemme det nøyaktige innholdet”.MHK 88.2

    På dette grunnlag ble det laget en overenskomst. Ved falskhet og svik oppnådde kirken det den ikke kunne oppnå ved krig. Når den selv skulle tolke innholdet i husittenes betingelser, som den gjorde med Bibelen, kunne den fordreie meningen slik den selv ønsket.MHK 88.3

    En stor del av befolkningen i Bøhmen innså at avtalen var en fare for friheten, og kunne derfor ikke godta den. Det oppstod uenighet og splittelse som førte til innbyrdes kamp og blodsutgytelse. I denne striden falt den aktverdige Prokopius, og dermed var det slutt på bøhmernes frihet.MHK 88.4

    Sigismund, som hadde sviktet Hus og Hieronymus, ble nå konge av Bøhmen. Uten å bry seg om at han hadde forpliktet seg til å forsvare bøhmernes rettigheter, gikk han i gang med å innføre pavevelde. Men han fikk liten glede av sitt avhengighetsforhold til Rom. Tjue vanskelige og farefulle år hadde han opplevd. Hæren var skrumpet inn og økonomien ødelagt etter en lang og fruktesløs krig. Da han hadde vært konge i ett år, døde han og etterlot landet på randen av borgerkrig, og et navn som var brennemerket av vanære. Forvirring, strid og blodsutgytelse fortsatte. Igjen trengte fremmede hærer inn i Bøhmen, og landet ble herjet av indre strid. De som var tro mot evangeliet, ble utsatt for en blodig forfølgelse.MHK 88.5

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents