Den nye pakts helligdom
Da de som var opptatt med å søke etter sannhet, studerte Hebreerbrevet om igjen, fant de formuleringer som antydet at det virkelig var en helligdom i den nye pakt: “Også den første pakt hadde sine forskrifter om gudstjeneste, og den hadde sin jordiske helligdom.” Ordet “også” viser at apostelen tidligere hadde nevnt denne helligdommen. I begynnelsen av foregående kapittel leste de: “Hovedsaken i det vi taler om her, er dette: En slik øversteprest er det vi har, og han har satt seg på høyre side av Majestetens trone i himmelen. Der gjør han prestetjeneste i helligdommen, i det sanne møtetelt, som ikke er reist av mennesker, men av Herren.”MHK 318.6
Her skildres helligdommen i den nye pakt. Helligdommen i den gamle pakt ble reist av et menneske, av Moses. Men denne er reist av Herren selv. I den første utførte jordiske prester sin tjeneste. I den andre gjør Kristus, vår store øversteprest, tjeneste ved Guds høyre hånd. Den ene helligdommen var på jorden, den andre er i himmelen.MHK 320.1
Møteteltet som Moses oppførte, ble laget etter en modell. Herren sa til ham: “Denne boligen og alt det som hører til i den, skal dere lage nøyaktig etter det forbildet jeg vil vise deg.” Og videre: “Se til at du gjør arbeidet etter det forbildet som ble vist deg på fjellet!”MHK 320.2
Apostelen sier at den første helligdommen var “et bilde på den nåværende tid”. Videre at de hellige rommene var “jordiske bilder av de himmelske ting”, og at prestene som ofret gaver etter loven, gjorde tjeneste “ved et telt som bare er en etterligning og en skygge av det himmelske”. “For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort av menneskehånd og bare er et bilde av den sanne helligdom. Han gikk inn i selve himmelen; nå skulle han for vår skyld tre fram for Guds ansikt.”MHK 320.3
Helligdommen i himmelen der Jesus gjør tjeneste for oss, er den store modellen som Moses bygde helligdommen etter. Gud gav sin Ånd til dem som bygde den jordiske helligdom. Den kunstneriske ferdighet som ble lagt for dagen da den ble laget, var en åpenbaring av guddommelig visdom. Veggene så ut som rent gull og gjorde at lyset fra den sjuarmede lysestaken ble reflektert i alle retninger. Skuebrødsbordet og røkelsesalteret skinte som blankpolert gull. Det praktfulle teppet som dannet det innvendige taket, og som hadde innvevde englefigurer i fiolett, purpurrødt og karmosinrødt, bidrog til å forsterke skjønnhetsinntrykket. Bak det andre forhenget var den hellige sjekina, den synlige markering av Guds herlighet. Bare øverstepresten kunne gå inn der uten å miste livet.MHK 320.4
Den uforlignelige prakten i helligdommen gav mennesker en oppfatning av herligheten i det himmelske tempel der Kristus har gått inn i forveien og utfører tjeneste for oss ved Guds trone. Det mest praktfulle byggverk som mennesker noen gang har oppført, er bare en svak refleks av storheten og prakten i det tempel der kongenes konge bor. Det er fylt med herlighet fra Den Eviges trone, der tusen på tusen tjener ham, og ti tusen, ja, titusener står for ham. Serafer, de skinnende vokterne, skjuler ansiktet i tilbedelse. Men helligdommen på jorden og tjenesten der har åpenbart viktige ting om helligdommen i himmelen og det som blir utført der til frelse for menneskene.MHK 320.5
De to rommene i helligdommen på jorden svarer til helligdommen i himmelen. Da Johannes fikk se Guds tempel i himmelen, så han “sju fakler” som flammet foran tronen. Han så en engel “som hadde et røkelseskar av gull. ... Det ble gitt ham en stor mengde røkelse, som han skulle legge til alle de helliges bønner på gullalteret foran tronen”. Profeten fikk se det første rommet i helligdommen i himmelen, og han så de “sju fakler” og “gullalteret”, som i telthelligdommen ble fremstilt i form av gull-lysestaken og røkelsesalteret. Videre så han “Guds tempel i himmelen åpnet”, og han fikk se innenfor forhenget, inn i Det aller helligste, “og kisten som er tegnet på hans pakt, ble synlig der inne”. Det var modellen til den kisten Moses laget til å oppbevare Guds lov i.MHK 320.6
De som var opptatt med å studere dette, fant her ugjendrivelige beviser for at det finnes en helligdom i himmelen. Moses laget telthelligdommen etter en modell. Apostelen sier at denne modellen er den virkelige helligdommen som er i himmelen, og Johannes forteller at han så den der.MHK 321.1
I templet i himmelen der Gud bor, er hans trone grunnfestet på rettferd og rett. I Det aller helligste finnes hans lov, grunnloven som hele menneskeheten skal dømmes etter. Over kisten som inneholder lovtavlene, er soningsstedet der Kristus påberoper seg sitt blod i synderens sted. Slik blir foreningen mellom rettferd og nåde fremstilt i frelsesplanen. Ingen andre enn den allvise Gud kunne få i stand en slik forening, og bare Den Allmektige kunne virkeliggjøre den. Den fyller hele himmelen med undring og tilbedelse.MHK 321.2
Kjerubene i telthelligdommen, som med ærefrykt så ned på soningsstedet, viser hvor interessert de himmelske hærskarer er i forsoningen. Dette er det nådens mysterium som engler gjerne vil se inn i - at Gud kan være rettferdig når han rettferdiggjør den angrende synder og gjenoppretter forbindelsen med slekten som falt. Videre at Kristus kunne komme for å redde utallige skarer fra fordervelsens avgrunn og kle dem i sin egen flekkfrie rettferdighet. Dermed kan de være sammen med engler som aldri falt, og bo i Guds nærhet gjennom hele evigheten.MHK 321.3