Hvorfor fikk synden innpass?

Den allvise Gud lot ham fortsette inntil misnøyen utviklet seg til åpent opprør. Planene hans måtte utfoldes helt og fullt så alle kunne se hva de gikk ut på og hva de førte til. Som salvet kjerub hadde Lucifer hatt en fremtredende posisjon. Englene aktet ham høyt, og han hadde stor innflytelse over dem.MHK 382.5

Guds herredømme omfattet ikke bare himmelens innbyggere, men alle skapte verdener. Satan tenkte at dersom han fikk himmelens engler med i opprøret, kunne han også dra de andre verdener med. Listig fremholdt han sine synsmåter og gjorde bruk av løgn og bedrag for å nå sitt mål. Han var en mester i å villede, og han tjente på å opptre i forkledning. Ikke engang de lojale englene klarte helt å gjennomskue ham og finne ut hvor det hele bar hen.MHK 383.1

Satan hadde en så høy status, og alt han gjorde, var så omgitt av mystikk at det var vanskelig for englene å bli klar over hva planene hans egentlig gikk ut på. Synden ville ikke bli fullstendig avslørt før den var fullt utviklet. Hittil hadde den ikke eksistert i Guds univers, og hellige skapninger hadde ingen anelse om hvordan den virket og hvor farlig den var. De kunne ikke se de forferdelige følgene av å tilsidesette Guds lov.MHK 383.2

I begynnelsen hadde Satan skjult sin hensikt ved å late som om han var lojal mot Gud. Han hevdet at han bare ville fremme Guds ære, sikre hans herredømme og gjøre alt for å gagne himmelens innbyggere. Når han spredte misnøye blant de englene som han hadde innflytelse over, fikk han det til å se ut som om han forsøkte å fjerne all misnøye. Når han hevdet at Guds lov og styresett burde endres, gav han inntrykk av at dette var nødvendig for å bevare samholdet i himmelen.MHK 383.3

I sin håndtering av syndens problem kunne Gud bare gjøre bruk av rettferd og sannhet. Satan kunne ty til smiger og bedrag, noe Gud ikke kunne. Satan hadde prøvd å forfalske det Gud hadde sagt, og hadde gitt englene en feilaktig fremstilling av hans styreform ved å påstå at han ikke var rettvis når han laget lover og regler for himmelens innbyggere. Han hevdet at når Gud krevde lydighet og underkasteise, var det bare for å opphøye seg selv. Av den grunn måtte Gud gjøre det klart for innbyggerne i himmelen og i alle verdener at hans styreform var rettvis og hans lov fullkommen. Satan hadde fremstilt seg selv som universets velgjører. Det var nødvendig at alle ble klar over opprørerens virkelige karakter og målsetting. Han måtte få tid til å avsløre seg selv gjennom sine onde gjerninger.MHK 383.4

Satan skyldte på Guds lov og lederskap for det motsetningsforhold han selv var årsak til. Han påstod at alt ondt var en følge av Guds måte å lede på, og at han selv ville forbedre de guddommelige lover. Derfor måtte han få anledning til å utfolde sine planer og vise hvordan hans egne lovendringer kom til å virke. Hans egne gjerninger måtte felle ham. Helt fra begynnelsen hadde Satan påstått at han ikke var i opposisjon til Gud. Derfor var det nødvendig at universet fikk se bedrageren avslørt. Selv da det ble bestemt at Satan måtte fjernes fra himmelen, tilintetgjorde ikke den allvitende Gud ham. Fordi Gud bare kan godta kjærlighetens tjeneste, må alle skapningers troskap være grunnet på deres overbevisning om hans rettvishet og godhet.MHK 383.5

Innbyggerne i himmelen og andre verdener som ikke fattet hva synd var, og hva den førte til, ville ikke ha forstått Guds rettvishet og barmhjertighet hvis han straks hadde tilintetgjort Satan. Dersom Satan øyeblikkelig var blitt utryddet, ville de ha tjent Gud mer av frykt enn av kjærlighet. Bedragerens innflytelse ville ikke blitt fjernet helt og fullt, og heller ikke opprørsmentaliteten. Det onde måtte få lov til å modnes. Hensynet til universets fremtid krever at Satan får utvikle sine ideer fullt u t. Da vil alle skapningene se hans anklager mot Guds ledelse i det rette lys, og de vil aldri kunne tvile på at Gud er rettvis og nådig og hans lov uforanderlig.MHK 384.1

Satans opprør skulle være en advarsel for universet i alle kommende tider, et stadig vitnesbyrd om syndens natur og dens forferdelige følger. Satans herredømme og dets virkning både på mennesker og engler skulle vise følgene av å tilsidesette Guds myndighet. Slik skulle det bli klart at alle skapningers ve og vel er knyttet til Guds ledelse og hans lov. Kunnskapen om dette fryktelige opprørsforsøket skulle være en stadig påminnelse for alle hellige fornuftsvesener, et vern mot å bli ført vill i spørsmålet om hva overtredelse er, og skulle hindre dem i å synde og lide straffen for synd.MHK 384.2