Oppstyr i Wittenberg
Da Luther kom tilbake fra Rom, fikk han doktorgraden i teologi ved universitetet i Wittenberg. Som aldri før kunne han nå granske Den hellige skrift som betydde så mye for ham. Han hadde gitt seg selv det løfte å studere Guds ord omhyggelig så lenge han levde, og trofast forkynne det i stedet for pavelige utsagn og læresetninger.MHK 95.5
Han var ikke lenger bare munk eller lærer, men hadde nå myndighet til å forkynne Guds ord. Han var blitt kalt til å være hyrde for Guds hjord som hungret og tørstet etter sannhet. Han fremholdt klart og bestemt at de kristne ikke bør godta annen troslære enn den som grunner seg på Skriftens autoritet. Dette rammet selve grunnvollen for pavens overhøyhet. Men det var dette prinsippet som var livsnerven i reformasjonen.MHK 95.6
Luther så faren ved å sette menneskelige teorier over Guds ord. Han gikk kraftig til felts mot skolastikernes spekulative vantro og den filosofi og teologi som så lenge hadde hatt makten over folket. Han hevdet at slike studier ikke bare var verdiløse, men endog skadelige, og prøvde å lede folks oppmerksomhet bort fra filosofenes og teologenes tankespinn til de evige sannheter som profetene og apostlene hadde forkynt.MHK 96.1
Det var et aktuelt budskap han forkynte, og som den ivrige folkemengden grep med begjærlighet. Aldri tidligere hadde de hørt noe slikt. Budskapet om Kristi kjærlighet og forsikringen om tilgivelse og fred ved hans soningsdød, gledet dem og gav dem håp. Et lys ble tent i Wittenberg, og strålene skulle nå ut til jordens fjerneste strøk og bli klarere inntil tidens slutt.MHK 96.2
Men lys og mørke har ikke noe til felles. Sannhet og villfarelse er i stadig konflikt. Å støtte og forsvare den ene part, er det samme som å angripe og nedkjempe den andre. Frelseren har selv sagt: “Jeg er ikke kommet for å bringe fred, men sverd.”MHK 96.3
Noen år etter at reformasjonen hadde startet, uttalte Luther: “Gud leder meg ikke, han driver meg, han bærer meg frem. Jeg er ikke min egen herre. Jeg vil gjerne leve i fred, men jeg blir kastet inn i uroligheter og opprør.” Snart skulle han for alvor bli tvunget ut i kampen.MHK 96.4