Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Mot historiens klimaks

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "undefined".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    En kamp i angst og smerte

    Den forferdelige natten da Jakob var i bønnekamp for å slippe bort fra Esau51 Mos 32,24-30, viser Guds folks erfaring i trengselstiden. Jakob hadde bedratt Esau for å sikre seg farens velsignelse som var tiltenkt broren, og måtte flykte for livet da han fikk vite at Esau hadde truet med å drepe ham. Etter at han hadde vært mange år i landflyktighet, gav Herren ham beskjed om å dra tilbake til hjemlandet med koner og barn, buskap og saueflokker.MHK 475.2

    Da han kom til grensen, ble han skremt av nyheten om at Esau kom mot ham med en flokk væpnede menn, uten tvil for å hevne seg. Jakob og følget hans var forsvarsløse og uten våpen, og så ut til å bli et lett offer for vold og drap. I tillegg til angsten opplevde han en forferdelig selvbebreidelse, for det var hans egen synd som hadde ført ham opp i denne situasjonen. Hans eneste håp var Guds barmhjertighet. Hans eneste forsvar var bønn. Likevel unnlot han ikke å gjøre alt han kunne for å bøte på uretten mot broren og avverge faren som truet. Slik vil Kristi etterfølgere som nærmer seg trengselstiden, gjøre alt for at folk ikke skal få en feilaktig oppfatning av dem. De vil prøve å fjerne fordommer og avverge farene som truer trosfriheten.MHK 475.3

    Da Jakob hadde sendt familien bort, så de ikke skulle se hvor fortvilt han var, ble han alene tilbake for å be til Gud. Han bekjente sin synd og takket Gud fordi han hadde vært så overbærende med ham. Med dyp ydmykhet nevnte han pakten som Gud hadde gjort med hans far og farfar, og løftene han selv hadde fått i det nattlige synet i Betel og mens han var i landflyktighet. Han er kommet til det avgjørende øyeblikk i livet. Alt står på spill. I mørket og ensomheten fortsetter Jakob å be og ydmyke seg for Gud.MHK 475.4

    Plutselig kjenner han en hånd på skulderen. Han tror det er en fiende som vil drepe ham, og kjemper desperat. Idet dagen gryr, gjør den fremmede bruk av sin overnaturlige makt, og ved berøringen kjenner den robuste Jakob seg fullstendig lammet. Hjelpeløs og gråtende tar han omkring motstanderen. Nå vet Jakob at det er paktsengelen han har kjempet med. Selv om han er maktesløs og har store smerter, gir han ikke opp. Lenge har han vært plaget av uro, samvittighetsnag og syndsanger. Nå må han ha visshet om tilgivelse.MHK 475.5

    Den guddommelige gjesten skal videre. Jakob klynger seg til ham og trygler om en velsignelse. Engelen sier: “Slipp meg, for morgenen gryr!” Men Jakob roper: “Jeg slipper deg ikke uten at du velsigner meg!” For en tillit, fasthet og utholdenhet Jakob viste! Hvis han hadde uttrykt seg på en overmodig og utfordrende måte, ville det betydd slutten for ham. Men han viste en tillit som bare finnes hos dem som innrømmer sin svakhet og uverdighet og stoler på den barmhjertige Gud som holder sin pakt.MHK 476.1

    “Han stridde med engelen og vant.”61 Mos 32,26; Hos 12,5 Ved ydmykhet og anger og ved å overgi seg til Herren, kjempet dette syndige og feilende mennesket med Gud og vant. Skjelvende holdt han fast ved Guds løfter, og han som er evig kjærlighet, kunne ikke avvise synderens bønn. Som et bevis på Jakobs seier og en oppmuntring for andre som vil følge hans eksempel, ble navnet hans forandret fra det som minnet om hans synd til det som minnet om hans seier. At Jakob hadde kjempet og vunnet, var en forsikring om at han også skulle seire over mennesker. Han var ikke lenger redd for å møte broren, for Herren ville forsvare ham.MHK 476.2

    Djevelen hadde anklaget Jakob overfor Guds engler og påstått at han hadde rett til å ta livet av ham på grunn av hans synd. Han hadde påvirket Esau til å gå imot ham, og mens Jakob kjempet hele den lange natten, prøvde djevelen å påtvinge ham skyldfølelse for å gjøre ham motløs og få ham til å slippe taket i Gud. Jakob ble nesten drevet til fortvilelse, men han visste at uten Guds hjelp ville det være ute med ham. Han hadde oppriktig angret sin store synd, og han bønnfalt Gud om nåde. Han ville ikke oppgi sin beslutning, men klamret seg til engelen og bad med alvorlige, fortvilte rop til han vant seier.MHK 476.3

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents