Fra forfølgelse til frihet
I begynnelsen på 1600-tallet erklærte kongen, som nettopp hadde kommet på tronen i England, at han var fast bestemt på å tvinge puritanerne til å føye seg, ellers ville han gjøre tilværelsen så sur for dem at de forlot landet, eller det som verre var. De ble jaget, forfulgt og fengslet og så ikke noe håp om en bedre fremtid. Mange var klar over at for dem som ville tjene Gud etter sin egen samvittighet, var England ikke lenger det rette stedet. Noen bestemte seg for å dra til Nederland. De opplevde motgang, fengsling og tap av eiendom. Planene deres ble ødelagt, og de ble angitt til myndighetene. Men deres utholdenhet ble belønnet, og til slutt kom de seg over til den vennlige kysten av Nederland.MHK 228.1
De flyktet fra hus, eiendom og levebrød og ble fremmede i et ukjent land, blant et folk med et annet språk og andre skikker. De var nødt til å ta arbeid som de var ukjent med, for å tjene til det daglige brød. Middelaldrende menn som hele sitt liv hadde dyrket jorden, måtte nå gå over i annet yrke. Men de fant seg i det uten å klage, og kastet ikke bort tiden i ørkesløs gremmelse. Enda de fleste var fattige, takket de Gud for hans velgjerninger og gledet seg over et uforstyrret åndelig fellesskap. “De visste at de var pilegrimer, og la ikke så stor vekt på det materielle. I stedet så de opp mot himmelen, deres kjæreste fedreland, og følte seg oppmuntret og styrket.”MHK 228.2