Rystelse i Tyskland
Luthers teser var en utfordring til debatt. Men ingen våget å ta imot utfordringen. Spørsmålene han hadde reist, ble i løpet av få dager kjent over hele Tyskland. Etter noen uker hadde de nådd ut til hele kristenheten. Mange fromme katolikker som beklaget den fryktelige ugudelighet som hersket i kirken, men som ikke visste hvordan de skulle få slutt på den, leste tesene med stor tilfredshet og oppfattet dem som Guds tale. De følte at Herren i sin nåde hadde grepet inn for å stanse fordervelsen som lik en flodbølge veltet frem fra den hellige stol i Rom. Fyrster og øvrighetspersoner gledet seg i hemmelighet over at det nå ble satt en stopper for den hovmodige makten som ikke ville tillate at dens avgjørelser ble anket.MHK 100.3
Men de mange som levde i synd og overtro, ble skremt da falskneriet som de hadde døyvet sin frykt med, ble feid bort. De slu prestene som nå ble avbrutt i sin virksomhet med å sanksjonere forbrytelse, og som fryktet for å miste sine store inntekter, ble rasende og gikk hardt inn for å opprettholde sine dristige påstander.MHK 100.4
Luther måtte imøtegå bitre anklager. Noen hevdet at han handlet overilet og impulsivt. Andre påstod at han opptrådte egenrådig, at det ikke var Gud som ledet ham, men at han var hovmodig og frekk. Til dette svarte han: “Det er en kjent sak at når en person kommer med nye tanker, blir det gjerne oppfattet som hovmod, og han blir beskyldt for å yppe strid. ... Hvorfor ble Kristus og alle martyrene drept? Fordi de ikke hadde respekt for samtidens visdom, og fordi de våget å hevde nye idéer uten først å rådføre seg med dem som forvaltet de gamle oppfatninger.”MHK 100.5
Videre uttalte han: “Det jeg gjør, er ikke ut fra menneskelig klokskap, men etter Guds råd. Dersom verket er av Gud, hvem kan da stanse det? Hvis det ikke er, hvem kan da fremme det? Ikke min vilje, ikke deres eller vår, men din vilje, hellige Far, du som er i himmelen.”MHK 101.1