“Vær frimodige i Herren”

Etter at tiden var utløpet i 1844, var en del brødre og søstrer samlet til et møte. Alle var meget bedrøvet, for skuffelsen hadde vært stor. Snart kom det en mann inn og ropte: “Vær frimodige i Herren, brødre! Vær frimodige i Herren!” Dette gjentok han gang på gang, inntil hvert eneste ansikt strålte og alle stemmer oppløftet seg i takk til Gud.ET 197.5

I dag sier jeg til enhver som virker for Mesteren: “Vær frimodig i Herren!” Hele tiden siden 1844 har jeg forkynt den nærværende sannhet, og i dag er denne sannhet kjærere for meg enn noen gang før.ET 198.1

Noen ser alltid på den ubehagelige og nedslående siden og overveldes derfor ofte av motløshet. De glemmer at det himmelske univers venter på å kunne gjøre dem til velsignel-sens redskaper for verden, og at Herren Jesus er en aldri sviktende kilde hvor mennesker kan hente styrke og frimodig-het. Det er ingen grunn til motløshet og frykt. Den tid vil aldri komme da Satan ikke vil kaste sin skygge på vår sti. På denne måten søker fienden å skjule det lyset som skinner fra Rettferdighetens Sol. Men vår tro bør trenge igjennom denne skyggen.ET 198.2

Gud kaller på glade arbeidere, som ikke vil tillate fiendtlige krefter å gjøre dem motløse og forsagte. Herren leder oss, og vi kan frimodig gå fremad i forvissningen om at han vil være med oss, liksom han var i de tidligere år, da vi virket i svakhet, men i Den Hellige Ånds kraft.ET 198.3

Kristus ble betjent av engler, men deres nærvær brakte ham ikke et makelig liv eller fritok ham for fristelse. Han ble “prøvd i alt i likhet med oss, dog uten synd”. Heb. 4, 15. Skulle predikanter bli motløse dersom de møter prøvelser og forviklinger og fristelser under utførelsen av den gjerning Mesteren har gitt dem ? Skulle de kaste sin frimodighet bort fordi deres arbeid ikke alltid bringer de frukter som de så gjerne ønsket å se? Sanne arbeidere vil ikke la motet falle ved synet av den gjerning som ligger fore, selv om den er besværlig. Å vike tilbake for gjenvordigheter og å klage i trengsel gjør Guds tjenere svake og udyktige.ET 198.4

Når de som står forrest i striden, ser at Satan særlig fører sin krig imot dem, vil de innse sin trang til styrke fra Gud, og de vil arbeide i hans kraft. De seire som de vinner, vil ikke gjøre dem hovmodge, men vil lede dem til å klynge seg fastere til den Allmektige. Dyp og inderlig takknemlighet til Gud vil oppstå i deres hjerter, og de vil glede seg over den trengsel som kommer til dem når de trenges av fienden.ET 198.5