Belønningen for tjeneste

“Når du gjør gjestebud middag eller aften,” sa Kristus, “da innby ikke dine venner eller dine brødre eller dine frender eller rike granner, forat de ikke skal be deg igjen, så du får gjengjeld! Men når du gjør gjestebud, da be fattige, vanføre, halte, blinde! så er du salig; for de har ikke noe å gi deg igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse.” Luk. 14, 12-14.ET 378.1

Med disse ord påpeker Kristus motsetningen mellom verdens selviske skikk og den uegennyttige tjenesten som han har gitt et eksempel på i sit eget liv. For en slik tjeneste tilbyr han ingen verdslig vinning eller anerkjennelse som lønn. “Du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse,” sier han. Da vil fruktene av enhvers liv vise seg, og enhver vil høste det han har sådd.ET 378.2

For enhver Guds arbeider skulle denne tanken være en spore og en oppmuntring. Her i livet ser det ofte ut som om vårt arbeid for Gud er nesten fruktesløst. Våre anstren-gelser for å gjøre godt kan være alvorlige og iherdige, men likevel blir det oss kan hende ikke tillatt å se følgene derav. For oss kan det se ut til at anstrengelsen har vært spilt. Men Frelseren forsikrer oss at vårt arbeid blir bemerket i himmelen, og at lønnen ikke kan slå feil. Apostelen Paulus skriver ved Den Hellige Ånd: “La oss gjøre det gode og ikke bli trette! for vi skal høste i sin tid, såfremt vi ikke går trett.” Og hos salmisten leser vi: “De går gråtende og bærer den sæd de strør ut; de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd.” Gal. 6, 9; Sal. 126, 6.ET 378.3

Mens den store og endelige belønning blir gitt ved Kristi komme, vil udelt tjeneste for Gud bringe en belønning alle-rede her i livet. Arbeideren vil komme til å møte hindringer og motstand og bitter, sønderknusende motløshet. Han oppnår kanskje ikke å se frukten av sin møye. Men tross alt dette finner han i sin gjerning en salig belønning. Alle som overgir seg til Gud i uegenyttig tjeneste for menneskeheten, samarbeider med herlighetens Herre. Denne tanken forsøter all møye, den stålsetter viljen og styrker ånden til hva som enn måtte skje. Idet de arbeider av et uegennyttig hjerte, foredlet ved å ha del i Kristi lidelser, og deltar i hans medfølelse, hjelper de til med å forøke hans gledes fylde og bringe hans opphøyde navn ære og pris. I fellesskapet med Gud, med Kristus og med hellige engler omgis de av en himmelsk atmosfære, en atmosfære som bringer helse til legemet, styrker forstanden og gir glede i sjelen.ET 378.4

Alle som helliger legeme, sjel og ånd til Guds tjeneste, vil stadig få et nytt forråd av legemlig, sjelelig og åndelig kraft. Himmelens uuttømmelige forsyning står til deres rådighet. Kristus innbleser i dem sin egen ånd, liv av sitt liv. Den Hellige Ånd utfolder sine høyeste krefter for å virke i hjerte og sinn.ET 379.1

“Da skal ditt lys bryte fram som morgenrøden, og din lægedom snart spire fram.” “Da skal du påkalle Herren, og han skal svare; da skal du rope, og han skal si: Se, her er jeg!” “Da skal ditt lys opprinne i mørket, og din natt bli som middagen. Og Herren skal lede deg all tid og mette deg midt i ødemarken, og dine ben skal han styrke, og du skal bli som en vannrik have, som et kildevell der vannet aldri slipper opp.” Es. 58, 8-11.ET 379.2

Mange er Guds løfter til dem som tjener de plagede. Han sier: “Salig er den som akter på den elendige; på den onde dag skal Herren frelse ham. Herren skal verge ham og holde ham i live; han skal bli lykksalig i landet, og du skal visselig ikke overgi ham til hans fienders mordlyst. Herren skal understøtte ham på sykesengen; hele hans leie forvandler du i hans sykdom.” “Sett din lit til Herren og gjør godt, bo i landet og legg vinn på trofasthet!” “Ær Herren med gaver av ditt gods og med førstegrøden av all din avling! Så skal din lader fylles med overflod og dine persekar flyte over av most.” “Den ene strør ut og får ennå mer; den andre holder tilbake mer enn rett er, og det blir dog bare fattigdom.” “Den som forbarmer seg over den fattige, låner til Herren, og Herren skal gjengjelde ham hans velgjerning.” “Den som velsigner, skal trives, og den som lesker andre, han blir selv lesket.” Sal. 41, 2-4; 37, 3; Ord. 3, 9. 10; 11, 24; 19, 17; 11,25.ET 379.3

Mens frukten av deres arbeid for en stor del ikke viser seg i dette liv, så har Guds arbeidere hans sikre løfte om endelig seier. Som verdens gjenløser sto Kristus hele tiden overfor tilsynelatende nederlag. Han syntes å få utført bare lite av det som han lengtet etter å utrette for å oppløfte og frelse. Satans redskaper arbeidet uavbrutt for å legge hindringer i veien for ham. Men han ville ikke bli motløs. Foran seg så han alltid frukten av sin misjon. Han visste at sannheten til sist ville seire i kampen mot det onde, og til sine disipler sa han: “Dette har jeg talt til dere forat dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel; men vær frimodige! jeg har overvunnet verden.” Joh. 16, 33. Kristi disiplers liv skal være liksom hans: en rekke uavbrutte seire — som vel ikke ser slik ut her, men vil bli anerkjent som sådanne i det store hinsidige.^{*Eng.: in the great hereafter.}ET 379.4

De som arbeider for andres velferd, virker i samband med de himmelske engler, som stadig ledsager dem og uavbrutt yter dem sin tjeneste. Lysets og kraftens engler er alltid nær for å beskytte, trøste, helbrede, undervise og oppmuntre. Dem tilhører den høyeste utdannelse, den sanneste kultur og den mest opphøyde tjenestegjerning som er mulig for mennesket i denne verden.ET 380.1

Vår barmhjertige Fader oppmuntrer ofte sine barn og styr-ker deres tro ved å tillate dem å se beviser på hans nådes kraft i deres hjerte og liv for hvem de arbeider. “Mine tanker er ikke eders tanker, og eders veier er ikke mine veier, sier Herren ; som himmelen er høyere enn jorden, således er mine veier høyere enn eders veier, og mine tanker høyere enn eders tanker. For liksom regnet og snøen faller ned fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å bære og gro og gir såmannen sæd og den etende brød, således skal mitt ord være, som går ut av min munn; det skal ikke vende tomt tilbake til meg, men det skal gjøre det jeg vil, og lykkelig utføre det som jeg sender det til. For med glede skal I dra ut, og i fred skal I føres fram; fjellene og haugene skal bryte ut i fryderop for eders åsyn, og alle markens trær skal klappe i hendene. I stedet for tornebusker skal det vokse opp cypresser, i stedet for tistler skal det vokse opp myrter, og det skal være til et navn for Herren, til et evig tegn, som ikke skal bli utslettet.” Es. 55, 8-13.ET 380.2

I karakterens forvandling, i utdrivelsen av onde liden-skaper og i utviklingen av Guds Hellige Ånds liflige dyder ser vi oppfyllelsen av løftet: “I stedet for tornebusker skal det vokse opp cypresser, i stedet for tistler skal det vokse opp myrter.” Vi ser livets ødemark “juble og blomstre som en lilje”. Es. 55, 13; 35, 1. 2.ET 380.3

Kristus fryder seg ved å ta tilsynelatende håpløs materie, slike som Satan har nedverdiget, og gjennom hvem han har arbeidet, og gjøre dem til nådens undersåtter. Han gleder seg over å befri dem for lidelse og for den vrede som vil ramme de ulydige. Han gjør sine barn til sine redskaper i gjennomføringen av dette verk, og i dets framgang finner de allerede her i livet en dyrebar belønning.ET 381.1

Men hva er dette i sammenligning med den glede som de vil oppnå på den siste, store åpenbarelsens dag? “Nå ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se åsyn til åsyn;” nå kjenner vi stykkevis, men da skal vi kjenne fullt ut, liksom vi også fullt ut er kjent. 1 Kor. 13, 12.ET 381.2

Lønnen for Kristi arbeidere blir å gå inn til hans glede. Den fryd som Kristus selv ser fram til med ivrig lengsel, framgår av hans bønn til Faderen: “Jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt meg, være hos meg.” Joh. 17, 24.ET 381.3

Englene ventet på å kunne by Jesus velkommen da han steg opp etter sin oppstandelse. Den himmelske hærskaren lengtet etter å hilse på sin elskede anfører som vendte tilbake til dem fra dødens fangehus. Med iver trengte de seg omkring ham da han trådte inn gjennom himmelens porter. Men han vinket dem tilbake. Hans hjerte var hos den ensomme, sørgende disippelflokken som han hadde etterlatt på Oljeberget; det er ennå hos hans stridende barn på jorden, de som fremdeles må kjempe mot ødeleggeren. “Fader!” sier han, “jeg vil at hvor jeg er, der skal også de som du har gitt meg, være hos meg.”ET 381.4

Kristi gjenløste er hans juveler, hans dyrebare eiendoms-skatt. “De er som edelstener i en krone,” hans arvs herlige rikdom “iblant de hellige”. I dem skal han se det som “hans sjel har hatt møye” for, “og mettes”. Sak. 9, 16; Ef. 1, 18; Es. 53, 11.ET 381.5

Og vil ikke hans arbeidere fryde seg når også de får se frukten av sin gjerning? Idet Paulus skriver til de omvendte i Tessalonika, sier han: “Hvem er vel vårt håp eller vår glede eller vår hederskrans? er ikke også I det for vår Herre Jesu åsyn ved hans komme? I er jo vår ære og vår glede.” Og han formaner brødrene i Filippi til å være “ustraffelige og rene” og til å vise seg “som lys i verden, idet I holder fram livets ord, til ros for meg på Kristi dag, at jeg ikke har løpt forgjeves eller arbeidet forgjeves”. 1 Tess. 2, 19. 20; Fil 2, 15. 16.ET 381.6

Enhver innskytelse ved Den Hellige Ånd som leder men-neskene til godhet og til Gud, blir skrevet i himmelens bøker, og på Guds dag vil enhver som har gitt seg hen som et redskap for Den Hellige Ånd, få se hva hans liv har utrettet. . . .ET 382.1

Vidunderlig vil åpenbaringen bli når de forskjellige utslag av hellig innflytelse med sine herlige resultater kommer til syne. Hvilken takknemlighet vil ikke fylle de sjeler som møtes i de himmelske boliger, når de forstår den medfølende, kjærlige interesse som andre har nært for deres frelse! All pris, ære og herlighet vil bli tilskrevet Gud og Lammet for vår gjenløsning; men det vil ikke forringe Guds ære at takknemligheten til de redskaper som han har brukt til fortapte sjelers frelse, kommer til uttrykk.ET 382.2

De gjenløste vil møte og kjenne dem som de har ført hen til den opphøyde frelser. Hvor herlig vil ikke deres samtale med disse sjeler bli! “Jeg var en synder,” vil det bli sagt, “uten Gud og uten håp i verden; og du kom til meg og ledet mine tanker til den dyrebare frelser som mitt eneste håp. Og jeg trodde på ham. Jeg omvendte meg fra mine synder og fikk sitte sammen med hans hellige i det himmelske i Kristus Jesus.” Andre vil si: “Jeg var en hedning i hedenske land. Du forlot dine venner og ditt behagelige hjem og kom for å lære meg å finne Jesus og tro på ham som den eneste sanne Gud. Jeg ødela mine avguder og tilba Gud, og nå ser jeg ham ansikt til ansikt. Jeg er frelst, evig frelst, og skal alltid beskue ham som jeg elsker. Den gang så jeg ham bare med troens øyne, men nå ser jeg ham som han er. Nå kan jeg uttrykke min takknemlighet for hans gjenløsende nåde, han som elsket meg og fridde meg fra mine synder med sitt eget blod.”ET 382.3

Andre vil uttrykke sin takknemlighet til dem som mettet de hungrige og skaffet de nakne klær. “Da fortvilelse hadde bundet min sjel i vantro, sendte Herren deg til meg,” sier de; “og du talte håp og trøst. Du skaffet meg mat til mitt legemlige behov, og du opplot Guds Ord for meg og åpnet mine øyne for min åndelige trang. Du behandlet meg som en bror. Du hadde medfølelse for meg og mine sorger og hjalp min sønderknuste og sårede sjel, så jeg kunne gripe Kristi hånd som var utrakt for å frelse meg. I min vankundighet under-viste du meg tålmodig om at jeg hadde en Far i himmelen som sørget for meg. Du leste de dyrebare løfter i Guds Ord. Du ga meg tro på at han ville frelse meg. Mitt hjerte ble bløtgjort og sønderknust når jeg tenkte på det offer som Kristus hadde brakt for meg. Jeg ble hungrig etter livets brød, og sannheten var dyrebar for min sjel. Nå er jeg her, frelst, evig frelst, og skal alltid leve for hans åsyn og prise ham som ga sitt liv for meg.”ET 382.4

Hvilken fryd vil det ikke bli når disse gjenløste møter og hilser på dem som har følt en byrde for dem. Og de som ikke har levd for å behage seg selv, men for å være til velsignelse for de ulykkelige som nyter så få velsignelser — hvor vil ikke deres hjerter gjennomstrømmes av tilfredshet! De vil se det løfte virkeliggjort: “Så er du salig; for de har ikke noe å gi deg igjen, men du skal få det igjen i de rettferdiges oppstandelse.” Luk. 14, 14.ET 383.1

“Da skal du glede deg i Herren, og jeg vil la deg fare fram over landets høyder og la deg nyte Jakobs, din fars arv; for Herrens munn har talt.” Es. 58, 14. — Testimonies, VI, side 305-312.ET 383.2