“Men da han vandret ved Den galiléiske sjø, så han to brødre, Simon, som kalles Peter, og hans bror Andreas, i ferd med å kaste garn i sjøen; for de var fiskere; og han sa til dem: Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere! Og de forlot straks sine garn og fulgte ham. Og da han gikk videre fram, så han to andre brødre, Jakob, Sebedeus’ sønn, og hans bror Johannes, sitte i båten med sin far Sebedeus, i ferd med å bøte garn, og han kalte dem. Og de forlot straks båten og sin far og fulgte ham.” Matt. 4, 18-22.ET 17.1

At disse menn så øyeblikkelig, uten å stille noe spørsmål og uten noe løfte om lønn, etterkom Kristi ord, synes å være merkelig; men Kristi tale var en innbydelse som førte med seg en tvingende kraft. Kristus ville gjøre disse uanselige fiskere til redskaper som i forening med ham selv skulle lede mennesker ut av Satans tjeneste og stille dem i Guds tjeneste. I denne virksomhet ville de bli hans vitner og bringe verden hans sannhet, ubesmittet av menneskelige vedtekter og sofismer. Ved å øve hans dyder og ved å vandre og samarbeide med ham skulle de dyktiggjøres til å være menneskefiskere.ET 17.2

Således ble de første disipler utnevnt til evangeliets tjeneste. I tre år arbeidet de sammen med Frelseren, og ved hans lære, hans helbredelser og hans eksempel ble de forberedt til å fortsette den gjerning han hadde begynt. I troens enfoldighet og ved en ren, ydmyk tjeneste ble disiplene opplært til å bære ansvar i Guds sak.ET 17.3

Apostlenes erfaring inneholder lærdommer for oss. Disse menn holdt urokkelig fast ved prinsipper. De var menn som ikke ville gå trett og ikke bli mismodige. De var fulle av gudsfrykt og av nidkjærhet for Gud, fylt med edle forsett cg edle mål. Av naturen var de likså svake og hjelpeløse som noen av dem som nå har del i arbeidet; men de satte hele sin fortrøstning til Herren. Rike var de; men denne rikdom besto i en sjelens og åndens dannelse, og denne kan oppnås av enhver som vil gjøre Gud til den første og den siste og den største i alt. De strevde lenge før de lærte de lekser som de fikk i Kristi skole, og de strevde ikke forgjeves. De gikk i samband med den sterkeste av alle makter og lengtet stadig etter en dypere, høyere og bredere forståelse av evige virkeligheter for med hell å kunne framholde sannhetens skatter for en trengende verden.ET 17.4

Arbeidere med denne karakter er det behov for i dag, menn som uten forbehold vil hellige seg til den gjerning å forkynne Guds rike for en verden som ligger i det onde. Verden behøver tenkende, prinsippfaste menn, menn som hele tiden vokser i forstand og innsikt. Det er stor trang til menn som kan gjøre bruk av pressen på den mest fordelaktige måten forat sannheten kan få vinger, som i hast vil bringe den ut til alle slekter og tungemål og folk.ET 18.1

Esaias’ oppdrag

Evangeliet til alle land