Predikanter og forretningssaker

Jeg er blitt undervist om betydningen av at våre predi-kanter avholder seg fra ansvar som hovedsakelig skulle bæres av forretningsmenn. I nattens timer befant jeg meg i en for-samling bestående av en del av våre brødre som bærer byrder i virksomheten. De var dypt besværet over økonomiske spørs-mål og rådslo om hvordan virksomheten kunne ledes på den beste måten. Noen mente at antallet av arbeidere kunne be-grenses og alle vesentlige resultater allikevel oppnåes. En av brødrene, som innehar en ansvarsfull stilling, gjorde rede for sine planer og omtalte hva han ønsket skulle bli gjort. Flere andre la fram planer til overveielse. Da reiste det seg En som var i besittelse av verdighet og myndig autoritet, og begynte å tale om prinsipper til veiledning for oss. Til flere av predikantene sa denne Taleren:ET 313.1

“Deres gjerning består ikke i å ivareta økonomiske anlig-gender. Det er ikke klokt for dere å være beskjeftiget med dette. Gud har byrder for dere å bære, men dersom dere gir dere av med slike oppgaver som dere ikke er skikket til, så vil deres bestrebelser for å forkynne ordet vise seg å mis-lykkes. Dette vil påføre dere motløshet, og denne vil gjøre dere uskikket nettopp til den gjerning som dere skulle utføre — en gjerning som krever omhyggelig takt og et sunt, uegennyttig skjønn.”ET 313.2

De som beskjeftiger seg med å skrive og med å tale Ordet, bør overvære færre styremøter. De bør betro mange under-ordnede saker til menn med forretningstalent og derved unngå å være i en stadig spenning som berøver åndsevnene den naturlige vigør. De bør skjenke bevarelsen av sin fysiske helse langt mer oppmerksomhet; for åndsevnenes vigør er for en stor del avhengig av legemets. Søvn og hvile i rette tid samt rikelig legemsbevegelse er av vesentlig betydning for sinnets og legemets sunnhetstilstand. Å berøve naturen dens timer til hvile og rekreasjon ved å tillate en mann å gjøre fire eller tre eller endog bare to menns arbeid vil ha uopprettelige tap til følge.ET 313.3