Faren for å forkaste lys
Gud har til hensikt at sannheten stadig skal utfoldes for hans folk også her i livet. Det gis bare én måte hvorpå denne kunnskap kan oppnås. Alene ved opplysning fra den Ånd som ga Ordet, kan vi komme til å forstå Guds Ord. “Således vet heller ingen hva som bor i Gud, uten Guds Ånd;” “for Ånden ransaker alle ting, også dybdene i Gud”. Og Frelserens løfte til hans etterfølgere var: “Når han, sannhetens Ånd, kommer, skal han veilede dere til hele sannheten; . . . for han skal ta av mitt og forkynne dere.” 1 Kor. 2, 11. 10; Joh. 16, 13. 14ET 222.2
Peter formaner sine brødre til å vokse “i nåde og kjenn-skap til vår Herre og frelser Jesus Kristus”. 2 Pet. 3, 18. Når som helst Guds folk vokser i nåden, vil de stadig få en klarere forståelse av hans Ord. De vil få se nytt lys og ny skjønnhet i dets hellige sannheter. Dette har vært så i menighetens historie gjennom alle tider, og slik vil det fortsette inntil enden. Men når sant åndelig liv er i tilbakegang, har det alltid vist seg en tilbøyelighet til å stanse framgangen i kunnskap om sannheten. Menneskene er tilfreds med det lyset de allerede har fått fra Guds Ord, og stiller seg avvisende overfor all videre gransking i Skriften. De blir konservative og søker å unngå drøfting.ET 222.3
Den omstendighet at det ikke er noen strid eller bevegelse blant Guds folk, må ikke betraktes som et avgjørende bevis på at de hyller sunn lære. Det er grunn til å frykte for at de kanskje ikke skjelner klart mellom sannhet og villfarelse. Når det ikke bringes nye spørsmål på bane ved gransking i Skriften, når det ikke viser seg noen meningsforskjell som vil bringe menneskene til å studere Bibelen for seg selv for å skaffe seg visshet for hvorvidt de har sannheten, vil det nå som i gammel tid være mange som hyller overleveringer og ikke vet hva de dyrker.ET 222.4
Det er blitt vist meg at mange som bekjenner seg til å ha kunnskap om den nærværende sannhet, ikke vet hva de tror. De forstår ikke bevisene for sin tro. De har ingen riktig opp-fatning av arbeidet for denne tid. Når prøvelsens tid kommer og de begynner å undersøke sitt standpunkt, vil noen av de menn som nå preker for andre, oppdage at det er mange ting som de ikke kan gi tilfredsstillende grunner for. Før de således blir stilt på prøve, kjenner de ikke sin store vankundighet.ET 223.1
Og det er mange i menigheten som tar det for selvsagt at de forstår hva de tror, men som ikke kjenner sin egen svak-het før det oppstår stridsspørsmål. Når de er skilt fra trosfeller og er nødt til å stå alene og til selv å forklare sine trosanskuelser, vil de bli overrasket over å finne hvilke forvirrede begreper de har om det som de hadde tatt for å være sannhet. Sikkert er det at det iblant oss har foregått en avvikelse fra den levende Gud, og man har vendt seg til mennesker, idet man har stilt menneskelig visdom i stedet for den guddommelige.ET 223.2
Gud vil vekke sitt folk; hvis andre midler slår feil, så vil det iblant dem oppstå vrange lærdommer som vil sikte dem og skille agnene fra hveten. Herren oppfordrer alle som tror på hans Ord, til å våkne opp av søvnen. Det er kommet dyre-bart lys som svarer til denne tid, bibelske sannheter som påviser de overhengende farer. Dette lys bør lede oss til flittig studium i Skriften og til den mest kritiske undersøkelse av våre standpunkter.ET 223.3
Gud ønsker at alle forhold og standpunkter vedrørende sannheten skal undersøkes grundig og iherdig under bønn og faste. De troende må ikke slå seg til ro med formodninger og uklare begreper om hva som er sannhet. Deres tro må være fast grunnlagt på Guds Ord forat de, når prøvelsens stund kommer og de blir stilt fram for rådet for å svare for sin tro, saktmodig og med frykt må kunne gjøre regnskap for det håp som er i dem.ET 223.4
Undersøk, undersøk, undersøk ! De emner som vi fram-holder for verden, må for oss være en levende virkelighet. Når vi forsvarer de lærdommer som vi anser for å være funda-mentale trosartikler, er det viktig at vi aldri tillater oss å bruke argumenter som ikke helt igjennom er sunne. De kan muligens bringe en motstander til taushet, men de tjener ikke sannheten til ære. Vi må bruke sunne argumenter, som ikke bare vil lukke munnen på våre motstandere, men som vil kunne tåle den nøyeste og mest inngående undersøkelse.ET 223.5
For deres vedkommende som har lært seg til å føre debatt, er det stor fare for at de ikke viser ærlighet i sin behandling av Guds Ord. Når vi møter en motstander, bør vår alvorlige bestrebelse være å framholde emnene slik at de kan vekke overbevisning i hans sinn, og ikke bare søke å skape tillit hos den troende.ET 224.1
Uten hensyn til hva en persons intellektuelle dannelsestrin måtte være, så la ham ikke for et øyeblikk tro at en grundig og fortsatt gransking i Skriften etter større lys er unødvendig. Som et folk er vi kalt til hver for seg å studere profetiene. Med alvor må vi være på vakt for å kunne oppdage enhver lysstråle som Gud måtte la komme til oss. Vi må oppfange de første sannhetsglimt; da vil vi ved gransking og bønn kunne oppnå klarere lys, som kan bli framholdt for andre.ET 224.2
Når Guds folk tar det makelig og er tilfreds med den opp-lysning de i øyeblikket har, kan vi være forvisset om at de ikke vil nyte hans gunst. Det er hans vilje at de stadig skal gå framover for å motta det større og stadig større lys som skinner for dem. Menighetens nåværende stilling er ikke velbehagelig for Gud. Det er kommet inn en selvtillit som har ført til at de ikke føler nødvendigheten av mer sannhet og større lys. Vi lever i en tid da Satan virker både til høyre og til venstre, både foran oss og bak oss; og likevel sover vi som et folk. Gud vil at det skal lyde en røst som vekker hans folk til handling. — Testimonies, V, side 703-709.ET 224.3
* * * * *