Generalkonferensen

Herren har ofte undervist meg om at det ene menneskes skjønn aldri skulle underlegges et annet enkelt menneskes skjønn. Aldri skulle én mann eller noen få menn formodes å besitte tilstrekkelig visdom og makt til å kontrollere virksomheten og til å si hvilke planer man skal følge. Men når brødrene fra alle deler av virkefeltet er samlet til en Generalkonferens og dér avgir sitt skjønn, må personlig uav-hengighet og personlig skjønn ikke hårdnakket fastholdes, men må oppgis. Aldri skulle en arbeider betrakte det som en dyd vedblivende å hevde sitt standpunkt om selvstendighet på tross av Generalkonferensens beslutning.ET 361.3

Når en liten gruppe av menn, til hvem den alminnelige ledelse av virksomheten var betrodd, i Generalkonferensens navn har søkt å gjennomføre ukloke planer og å innsnevre Guds verk, har jeg somme tider sagt at jeg ikke lenger kunne betrakte Generalkonferensens røst, representert av disse få menn, som Guds røst. Men dermed er ikke sagt at man ikke skal respektere de vedtak som blir gjort av Generalkonferensen i en forsamling av rettmessig utpekte representanter fra alle deler av arbeidsmarken. Gud har forordnet at når representanter for hans menighet fra alle deler av jorden er samlet til Generalkonferens, da skal de ha autoritet. Den feiltagelse noen står i fare for å begå, er at de tillegger én manns eller noen få menns mening og skjønn det fulle mål av autoritet og innflytelse som Gud har nedlagt i sin menighet gjennom Generalkonferensens skjønn og stemme når den er samlet for å legge planer for hans verks utvikling og framgang.ET 361.4

Når denne makt, som Gud har lagt i menigheten, blir over-dradd til en enkelt mann, og han utrustes med myndighet til å skjønne for andre, så betyr det en endring i den sanne bibelske orden. Satans påvirkninger på en sådan manns sinn ville bli i aller høyeste grad lumsk, undertiden nesten overveldende, idet fienden ville håpe gjennom hans sinn å kunne påvirke mange andre. La oss gi den høyeste organiserte autoritet i menigheten det som vi er tilbøyelige til å overlate til en enkelt mann eller til en snever krets av menn. — Testimonies, IX, side 257-261.ET 362.1