“Skill dere fra dem”
Mine brødre, som er blitt utvalt til å undervise, formaner jeg til å forandre sin framgangsmåte. De begår en feil når de knytter sine interesser til noe politisk parti, eller når de avgir sine stemmer mot dem eller med dem. De som står som lærere, som predikanter, som Guds medarbeidere i hvilken som helst gjerning, har ingen strid å utkjempe i den politiske verden. Deres borgerskap er i himmelen. Herren kaller dem til å stå som et utskilt eiendomsfolk. Han vil ikke at det skal være splittelser i de troendes samfunn. Hans folk skal eie forlikelsens egenskaper.ET 291.4
Består deres gjerning i å skaffe seg fiender i den politiske verden? Nei, nei. De skal stå som undersåtter i Kristi rike og bære det banner hvorpå det står skrevet: “Guds bud og Jesu tro.” De skal bære byrden av et særskilt verk, et særskilt budskap. Vi har et personlig ansvar, og dette må åpenbares for det himmelske univers, for engler og for mennesker. Gud kaller oss ikke til å utvide vår innflytelse ved å ferdes i selskapskretser, ved å slutte oss sammen med menn i politiske spørsmål, men ved å stå som personlige enheter i hans store hele, med Kristus som vårt hoved. Kristus er vår Fyrste, og som hans undersåtter må vi utføre den gjerning som Gud har gitt oss. . . .ET 292.1
En vil kanskje stille det spørsmålet: Skal vi da ikke ha noen som helst forbindelse med verden ? Herrens ord skal være vår veileder. Enhver forbindelse som ville forene oss med fritenkere og vantro, forbys i Skriften. Vi skal gå ut fra dem og skille oss fra dem. Ikke i noe tilfelle skal vi forene oss med dem i deres arbeidsplaner. Men vi skal ikke leve et avsondret liv. Vi skal gjøre verdslige mennesker alt det gode vi på noen mulig måte kan.ET 292.2
Kristus har gitt oss et eksempel på dette. Når han ble innbudt til å spise sammen med tollere og syndere, avslo han det ikke; for det var ikke noen annen måte hvorpå han kunne nå denne klasse mennesker, enn ved omgang med dem. Men ved enhver anledning . . . førte han samtalen inn på emner som fikk dem til å tenke på ting av evighetsbetydning. Og hans pålegg til oss er: “La således deres lys skinne for men-neskene, forat de kan se deres gode gjerninger og prise deres Fader i himmelen!” Matt. 5, 16.ET 292.3
Ta ditt standpunkt uten å vakle, når det gjelder avholdsspørsmålet. Stå fast som en klippe. Bli ikke delaktig i andre menneskers synder. . . .ET 292.4
Det er en stor vingård å dyrke; men mens de kristne skal virke blant de vantro, må de ikke opptrede som de verdslige. De må ikke bruke sin tid til å tale politikk eller ta del i politikk ; for ved å gjøre det gir de fienden en anledning til å komme inn og skape uoverensstemmelse og splid. De i prekegjerningen som ønsker å stå fram som politikere, bør fratas sin bevilling; for denne oppgaven har Gud ikke gitt hverken til høy eller lav iblant sitt folk.ET 292.5
Gud oppfordrer alle som arbeider i tale og lære, til å gi basunen en tydelig lyd. Alle som har tatt imot Kristus, både predikanter og menighetsmedlemmer, må gjøre seg rede og bli lys; for det er en stor fare rett foran oss. Satan egger opp de jordiske makter. Allting her i verden er i forvirring. Gud oppfordrer sitt folk til å løfte det banner som bærer den tredje engels budskap. . . .ET 293.1
Guds barn må skille seg fra politikk og fra ethvert for-bund med de vantro. De må ikke knytte sine interesser til verdens interesser. Han sier: “Bevis deres troskap mot meg ved å stå som min utvalte arv, som et folk som er skikket til gode gjerninger.” Ta ikke del i politisk strid. Skill dere fra verden og avhold dere fra å innføre i menigheten eller i skolen slike idéer som vil kunne lede til kamp og forvirring. Splid er den moralske gift som egoistiske mennesker innfører i organismen. Gud vil at hans tjenere skal ha en klar oppfatningsevne, en sann og edel verdighet, forat deres innflytelse kan være et bevis på sannhetens kraft.ET 293.2
Kristenlivet skal ikke være et liv på slump, et stemningsliv. En sann kristelig innflytelse som utøves for å fullbyrde den gjerning Gud har bestemt, er et dyrebart middel og må ikke blandes sammen med politikk eller bindes i en sammenslutning med vantro mennesker. Gud skal være det dragende midtpunkt. Enhver hvis sinn styres og ledes av Den Hellige Ånd, vil være tilfreds med ham. — Brev 95, datert den 16. juni 1899.ET 293.3
* * * * *
“Ingen av oss lever for seg selv.” Rom. 14, 7. La dem som fristes til å ta del i politikk, komme i hu at enhver av deres handlinger har sin innflytelse på andre. Når predikanter eller andre som har ansvarsfulle stillinger, gjør bemerkninger om slike emner, kan de ikke samle inn igjen de tanker som de har innplantet i andres sinn. Under Satans fristelser har de satt i gang en rekke omstendigheter som fører til resultater de har liten anelse om. Hvis en handling, en uttalelse, en tanke, som kastes ut i det store menneskesamfunn, bifalles av himmelen, så vil den bære en høst av dyrebar frukt; men dersom den er inspirert av Satan, vil den medføre at en bitter rot skyter opp og smitter mange. La derfor dem som utfører en eller annen tjeneste som husholdere over Guds nåde, ta seg i vare så de ikke blander det alminnelige sammen med det hellige.ET 293.4
* * * * *
Kristus ble gang på gang oppfordret til å avgjøre juridiske og politiske spørsmål; men han avslo å gripe inn i timelige saker. ... I denne verden sto han som hoved for det store åndelige rike som han kom til jorden for å opprette — rettferdighetens rike. Hans undervisning klarla de foredlende, helliggjørende prinsipper som styrer dette riket. Han påviste at i Jehovas rike er rettferdighet, barmhjertighet og kjærlighet de rådende krefter. — Testimonies, IX, side 218.ET 294.1