Gjør ikke noe menneske til din skriftefar
Enhver behøver en praktisk erfaring i å nære fortrøstning til Gud for sitt eget vedkommende. La ikke noe menneske bli din skriftefar. Lukk hjertet opp for Gud; fortell ham enhver sjelens hemmelighet. Legg alle dine vanskeligheter, små og store, fram for ham, så vil han vise deg en vei ut av dem alle sammen. Han alene vet å gi nettopp den hjelp som du trenger.ET 310.1
Og når det så etter en prøvende stund kommer hjelp, og når Guds Ånd synlig virker for deg, hvilken dyrebar erfaring oppnår du da ikke! Du oppnår tro og kjærlighet, det gull som Det sanndrue vitne råder deg til å kjøpe av ham. Du lærer å gå til Gud med alle dine besværligheter, og når du lærer disse dyrebare troens lekser, vil du gi andre den samme lær-dom. Således vil du stadig kunne lede folket opp på et høyere trin i deres erfaring.ET 310.2
Ved den måten hvorpå han handler, vil formannen i en lokal konferens opplære sine medpredikanter, og i forening kan de opplære menighetene på en slik måte at det ikke vil være nødvendig å holde koferensens predikanter borte fra virkefeltet for å bilegge besvær og splid i menigheten. Hvis konferensens embetsmenn som trofaste tjenere vil utføre de plikter som himmelen har anvist, så vil virksomheten i våre konferenser ikke komme til å bli innviklet i slike vanskeligheter som hittil. Og ved å virke på denne måten vil arbeiderne bli pålitelige, ansvarlige menn, som ikke svikter eller blir motløse i en vanskelig situasjon.ET 310.3
Det er en som fullkommen kan frelse alle som kommer til ham. “Kom til meg, alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile!” Matt. 11, 28. Er ikke dette løfte omfattende og fullstendig? Hvorfor er vi så uvillige til å komme umiddelbart til ham som er kilden til vår styrke? Har vi ikke forlatt Herren i denne henseende? Skulle ikke våre predikanter og formennene i våre konferenser lære hvor deres hjelp kommer fra? . . .ET 310.4