Hjelp fra menighetene i hjemlandet

Medlemmene i våre menigheter hjemme skulle føle en byrde i sine hjerter for virksomheten i oversjøiske land. En amerikansk forretningsmann, som var en alvorlig kristen, uttalte under en samtale med en medarbeider at han selv virket for Kristus i 24 timer i døgnet. “I alle mine forretningsforhold,” sa han, “søker jeg å være en framstilling av min Mester. Etter som det gis anledning til det, søker jeg å vinne andre for ham. Hele dagen arbeider jeg for Kristus, og om natten, mens jeg sover, har jeg en mann som virker for ham i China.”ET 345.4

Hvorfor skulle ikke medlemmene i en menighet eller i flere menigheter slå seg sammen om å underholde en misjonær i fremmede land? Dette kan de gjøre dersom de vil fornekte seg selv. Mine brødre og søstrer, vil dere hjelpe til i dette store verk? Jeg ber dere innstendig om å gjøre noe for Kristus, og å gjøre det nå. Ved hjelp av den lærer som deres penger kan underholde i en fremmed misjonsmark, vil sjeler kunne frelses og skinne som stjerner i Gjenløserens krone. Vent ikke med å bringe deres offer til Herren selv om det er aldri så lite. Når det gis av et hjerte som er fylt med kjærlighet til Frelseren, blir det minste offer en uvurderlig gave, som vinner Guds smil og velsignelse.ET 346.1

Da Jesus sa om enken: Hun “har lagt mer enn alle”, var hans ord sanne ikke bare hva giverens beveggrunner angikk, men også med hensyn til gavens frukter. De “to skjerver, som er én øre” (Luk. 21, 3; Mark. 12, 42), har tilført Guds forrådshus et pengebeløp som er langt større enn de rike jøders bidrag. Lik en bekk som i begynnelsen er liten, men som utvides og utdypes etter hvert på sin vei mot havet, slik har innflytelsen av denne lille gaven utvidet og utdypet seg under sitt løp gjennom århundrer. Det eksempel på selvoppofrelse som den fattige enken ga, har hatt virkning og tilbakevirkning på tusener av hjerter i alle land og i hver tidsalder. Det har brakt Guds forrådshus gaver fra høy og lav, fra rik og fattig. Det har bidradd til å underholde misjonsvirksomheter, opprette hospitaler, skaffe mat til de sultne og til evangeliets forkynnelse for de fattige. Menneskeskarer er blitt velsignet ved hennes uegennyttige handling. På samme måten blir hver gave som skjenkes, hver handling som utføres med et oppriktig ønske om Guds ære, sammenkjedet med Allmaktens forsetter. Dens gode følger kan ikke noe menneske utmåle.ET 346.2