Bibelskole under en byvirksomhet

Av like stor betydning som offentlige foredrag er arbeid i hjemmene. I de store byer er det visse klasser mennesker som man ikke kan nå ved offentlige møter. Disse mennesker må oppsøkes, liksom hyrden søker etter sitt tapte får. Det må gjøres flittige personlige bestrebelser for dem. Ved forsøm-melse av en slik gjerning taper man mange dyrebare anled-ninger hvis utnyttelse i avgjort grad ville gagne virksomheten.ET 269.1

Enn videre vil det som følge av sannhetens forkynnelse i store forsamlinger oppstå spørsmål hos interesserte, og det er av særskilt betydning at man tar seg av denne interessen ved personlig arbeid. De som ønsker å undersøke sannheten, trenger til å lære å ransake Guds Ord med flid. Noen må hjelpe dem til å bygge på en sikker grunnvoll. Hvor viktig er det ikke på dette kritiske tidspunkt i deres religiøse erfaring at bibelarbeidere under en forstandig ledelse kommer dem til hjelp og opplater Guds Ords skattkammer for deres forstand!ET 269.2

I byene kan en vel avpasset virksomhet best utføres når det samtidig med avholdelsen av offentlige møter igangsettes en bibelskole hvor arbeidere blir opplært. Til denne skole eller bymisjon bør det knyttes arbeidere som har en dyp åndelig forståelse, som kan gi bibelarbeiderne daglig undervisning, og som dessuten med udelt interesse kan ta del i den alminnelige offentlige virksomhet. Når da menn og kvinner omvender seg til sannheten, bør misjonens ledere under megen bønn vise disse nyomvendte hvordan de kan erfare sannhetens kraft i sine hjerter. Under tilsyn av personer som forstår å lede på den rette måten, vil en slik misjon være et lys som skinner på et mørkt sted.ET 269.3

Slike bymisjoner er av vesentlig betydning som et grunnlag for misjonsvirksomhet i våre byer; men glem aldri at de som står i spissen for dem, må overvåke ethvert punkt forat alt kan skje til Guds ære. I disse misjoner skal unge menn og kvinner få en undervisning som vil dyktiggjøre dem til å virke for Mesteren. Men dersom de ikke er i besittelse av en fast karakter og et gudhengivent sinn, vil all anstrengelse for å gjøre dem skikket til arbeidet mislykkes. Uten høye begreper om velanstendighet, om nøkternhet og om sannhetens hellighet så vel som om verkets opphøyde karakter kan de ikke ha framgang. Det samme gjelder de eldre arbeidere. Med mindre de er helliget ved sannheten, kan de ikke gi dem som står under deres tilsyn, en utdannelse som vil oppløfte, foredle og rense dem.ET 269.4

Våre misjoner må holdes fri for alle uriktige sedvaner, all grovhet, all skjødesløshet. Alt som står i forbindelse med dem, bør være hevet over klander. Enhver som har en gjerning å utføre der, bør være et eksempel for de troende. Det er nødvendig å tilbringe mange øyeblikk i privat bønn, i inderlig samvær med Gud. Bare på den måten kan seire vinnes. Ved misjonen bør allting ordnes med sikte på å beskytte sjelen mot å gi etter for fristelse. Enhver vanhellig lidenskap må holdes i tøyler av en helliget fornuft ved den nåde som Gud rikelig meddeler.ET 270.1

Når en mann som aktes verdig til å fylle en ansvarsfull stilling i en av våre anstalter eller i en misjon, forråder den tillit som er vist ham, og overgir seg i djevelens hånd som et urettferdighetens redskap som utsår den onde sæd, så er han en forræder av den verste art. Fra et eneste slikt besudlet, besmittet sinn mottar de unge ofte de urene tanker som fører til et liv i skam og besmittelse.ET 270.2

De menn og kvinner som står i spissen for en misjon, be-høver å leve i en nøye forbindelse med Gud for å kunne bevare seg selv rene og for å kunne forstå å lede de unge med skjønnsomhet, slik at alles tanker må være ubesudlet og ufordervet. La de lærdommer som meddeles, være av en opphøyet, foredlende art, forat sinnet kan fylles med rene, kristelige tanker. “Hver den som har dette håp til ham, han renser seg selv, liksom han er ren.” 1 Joh. 3, 3. Liksom Gud er ren på sitt område, slik skal menneskene være rene på sitt område. Og de vil være rene dersom Kristus, herlighetens håp, vinner skikkelse i dem; for de vil etterligne Kristi liv og gjenspeile hans karakter.ET 270.3

* * * * *

Når det blir opprettet en misjon i en by, bør vårt folk interessere seg for den og vise denne interessen på en praktisk, håndgripelig måte. De som er ansatt ved misjonen, arbeider hårdt og selvoppofrende, og de får ingen stor lønn. La ikke vårt folk tro at ledelsen av en misjonsvirksomhet i byene er en lett oppgave eller et foretagende som bringer økonomisk fordel. Ofte drives slike misjoner av menn og kvinner som ikke har noen midler i sikte, men som hver dag ber Gud om å sende dem midler til å føre virksomheten videre fram.ET 270.4