Virksomhet blant jødefolket

På den tid da Jerusalem ble ødelagt og tempelet lagt i ruiner, ble mange tusen av jødene solgt for å tjene som treller i hedenske land. Som vrak på en øde kyst ble de spredt blant folkeslagene. I atten hundre år har jødene vanket fra land til land over hele jorden, og ikke på noe sted har de fått anledning til å gjenvinne sin gamle prestisje som en nasjon. Baktalt, hatet og forfulgt som de har vært århundre etter århundre, har lidelse vært deres arvelodd.ET 295.1

Tross den fryktelige dom som ble uttalt over jødefolket som en nasjon da de forkastet Jesus av Nasaret, har det i de forskjellige tidsaldrer vært mange edle, gudfryktige jødiske menn og kvinner som har lidd i stillhet. Gud har trøstet deres hjerter i lidelsen og har i nåde sett til dem i deres forferdelige tilstand. Han har hørt de inderlige bønner fra dem som av hele sitt hjerte ba ham om en riktig forståelse av hans ord. 1 den uanseelige Nasareeren som deres fedre forkastet og korsfestet, har noen lært å se Israels sanne Messias. Etter som deres sinn har kunnet gripe betydningen av de vel kjente profetier, som så lenge har vært fordunklet av overlevering og uriktig fortolkning, er deres hjerter blitt fylt med takk til Gud for den usigelige gaven han gir til hvert menneske som tar imot Kristus som en personlig frelser.ET 295.2

Det er til denne klassen Esaias gjorde hentydning i sin profeti: “En levning skal omvende seg.” Fra Paulus’ dager og ned til vår tid har Gud ved sin Hellige Ånd kalt på jøder så vel som på hedninger. “Jeg skjønner i sannhet at Gud ikke gjør forskjell på folk,” uttalte Peter. Apostelen Paulus betraktet seg som stående “i gjeld både til grekere og barbarer” så vel som til jødene; men han tapte aldri av syne de avgjorte fordeler som jødene hadde framfor andre, “først og fremst det at Guds Ord ble dem betrodd”. “Evangeliet,” uttalte han, “er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker; for i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro, som skrevet er: Den rettferdige, ved tro skal han leve.” Om dette evangelium, like virkningsfullt for jøde og hedning, er det Paulus i sitt brev til romerne uttalte at han ikke skammet seg ved det. Es. 10, 20-22; Ap. gj. 10, 34; Rom. 1, 14; 3, 2; 1, 16. 17.ET 295.3

Dersom dette evangelium blir framholdt i sin fylde for jødene, vil mange ta imot Kristus som Messias. Blant Ordets forkynnere i kristenheten er det bare få som føler seg kalt til å arbeide for jødefolket; men for dem som så ofte har vært forbigått, så vel som for alle andre, skal budskapet om barmhjertighet og håp i Kristus lyde.ET 296.1

I den avsluttende forkynnelse av evangeliet, da det skal utføres et særskilt arbeid for samfunnsklasser som hittil har vært forsømt, venter Gud at hans utsendinger skal nære en særskilt interesse for jødefolket, som finnes i alle deler av verden. Når Det gamle testamentes skrifter forbindes med Det nye testamente under klarleggingen av Jehovas evige forsett, vil dette for mange av jødene være som demringen til en ny skapelse, sjelens gjenoppvekkelse. Når de ser den evangeliske husholdnings Kristus skildret i Det gamle testamentes skrifter, og når de innser hvor tydelig Det nye testamente forklarer Det gamle, vil deres slumrende evner våkne, og de vil erkjenne Kristus som verdens frelser. Mange vil ved troen ta imot ham som sin gjenløser. På dem vil disse ord bli oppfylt : “Alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, dem som tror på hans navn.” Joh. 1, 12.ET 296.2

Blant jødene er det noen som i likhet med Paulus fra Tarsus er mektige i Skriften, og disse vil med en forunderlig kraft forkynne Guds lovs uforanderlighet. Israels Gud vil la dette skje i våre dager. Hans hånd er ikke for kort til å frelse. Når hans tjenere arbeider i tro for dem som lenge har vært forsømt og foraktet, vil hans frelse åpenbares.ET 296.3

“Så sier Herren, som gjenløste Abraham, angående Jakobs hus: Jakob skal ikke nå bli til skamme, heller ikke skal hans åsyn nå blekne. Men når han ser sine barn, mine henders gjerning, i sin midte, skal de hellige mitt navn, og hellige Jakobs Hellige og frykte Israels Gud. Og de som for vill i ånden, skal komme til forståelse, og de som knurret, skal ta imot lærdom.” Es. 29, 22-24.^{*Engelsk bibeloversettelse.}— The Acts of the Apostles, side 379-382.ET 296.4