Gå ut på høstmarken

Når syvendedags adventister flytter til byer der det allerede er en stor forsamling av troende, er de ikke på det rette sted, og deres åndelighet blir svakere og svakere. Barna deres blir utsatt for mange fristelser. Min bror, min søster, hvis du ikke absolutt trenges på et slikt sted av hensyn til verkets fremme, ville det være klokt om du reiste til et sted der sannheten ikke er blitt forkynt og du der prøver å bevise din evne til å arbeide for Mesteren. Gjør alvorlige bestrebelser for å vekke interesse for den nærværende sannhet. Arbeid fra hjem til hjem er en virksom metode når det foregår på en kristelig måte. Hold møter og gjør ditt beste for at møtene skal bli interessante. Husk at dette krever noe mer enn bare en preken.VFM3 180.1

Mange som har oppholdt seg lenge på ett sted, bruker tiden til å kritisere dem som arbeider på samme måte som Kristus for å overbevise og omvende syndere. De kritiserer motivene og hensiktene hos andre, som om det ikke var mulig for noen annen å utføre det uegennyttige arbeid som de selv ikke får seg til å gjøre. De er til anstøt. Hvis de vil reise til steder hvor det ikke fantes noen troende, og arbeide for å vinne sjeler for Kristus, ville de snart bli så travelt opptatt med å forkynne sannheten og med å hjelpe dem som lider, at de ikke fikk tid til å rive i stykker andres karakter, ingen tid til å tenke onde tanker for deretter å rapportere resultatene av deres formodede skarpe evne til å se inn under overflaten.VFM3 180.2

De som har bodd så lenge på steder hvor det er store menigheter, bør dra ut på høstmarken for å så og høste for Mesteren. Da vil de glemme seg selv i ønsket om å frelse sjeler. De vil se at det er så meget arbeid å utføre, så mange mennesker de kan hjelpe, at de ikke får tid til å speide etter feil hos andre. De kommer ikke til å få noen tid til å arbeide på den negative siden.VFM3 180.3

Det at så mange troende er samlet på ett sted, vil gjerne oppmuntre til ond mistanke og ond tale. Mange blir opptatt med å speide og lytte etter det onde. De glemmer hvilken synd de begår. De glemmer at de ordene de taler, aldri kan bli usagt, og at de ved sin mistenksomhet sår ut frøkorn som kommer til å spire og bringe en ond høst. Hvor stor denne høsten er, får ingen vite før på den ytterste store dag, da hver tanke, hvert ord og hver handling blir stilt fram i dommen.VFM3 180.4

De tankeløse, ukjærlige ordene som blir sagt, vokser ved hver gjentagelse. En eller annen føyer til et ord inntil det falske rykte har fått et stort omfang. Stor skade blir gjort. Ved sin urettferdige mistanke og sine urettferdige dommer skader bakvaskerne sin egen erfaring og sår splidens sæd i menigheten. Hvis de kunne se forholdene slik som Gud ser dem, ville de innse sin stilling. De ville forstå hvordan de har forsømt den oppgaven Gud har gitt dem å gjøre, fordi de har hatt noe å utsette på sine brødre og søstre.VFM3 181.1

Den tid som blir brukt til å kritisere motiver og handlinger hos Kristi tjenere, burde de heller bruke til bønn. Hvis de som hefter seg ved feil, kjente sannheten angående dem som de har noe å utsette på, ville de ofte ha en ganske annen mening om dem. Hvor meget bedre ville det ikke være hvis man i stedet for å kritisere og fordømme andre, ville si: «Jeg må arbeide på min egen frelse. Hvis jeg vil samarbeide med ham som ønsker å frelse min sjel, må jeg med flid våke over meg selv. Jeg må fjerne ethvert onde i mitt liv. Jeg må bli en ny skapning i Kristus. Jeg må overvinne enhver feil. I stedet for å svekke dem som kjemper mot det onde, vil jeg da kunne styrke dem med oppmuntrende ord.»VFM3 181.2