En reformatorisk bevegelse

I nattens syner ble en stor reformatorisk bevegelse blant Guds folk fremstilt for meg. Mange priste Gud. De syke ble helbredet, og det skjedde andre under. En bønnens ånd, slik som den viste seg på pinseVFM3 267.5

1909 — «Testimonies», IX, side 125—135. dagen, gjorde seg gjeldende. Man så hundrer og tusener besøke familier og åpne Guds Ord for dem. Hjerter ble overbevist ved den Hellige Ånds kraft, og en sann omvendelsens ånd ble synlig. Overalt ble dører åpnet for forkynnelsen av sannheten. Verden syntes å bli opplyst av den himmelske innflytelse. Guds sanne og ydmyke folk tok imot store velsignelser. Jeg hørte lyd av takksigelse og lovsang, og det syntes å foregå en reformasjon liksom den vi var vitne til i 1844.VFM3 267.6

Men noen nektet å omvende seg. De var ikke villige til å gå på Guds vei, og når det kom anmodninger om frivillige gaver til fremme av Guds verk, klynget noen seg egenkjærlig til sitt jordiske gods. Disse begjærlige sjeler ble skilt fra de troendes skare.VFM3 268.1

Guds straffedommer hjemsøker jorden, og under innflytelse av den Hellige Ånd må vi forkynne det advarselsbudskap han har betrodd oss. Vi må forkynne dette budskap, linje på linje, bud på bud. Menneskene blir snart tvunget til å ta store avgjørelser, og det er vår plikt å passe på at de får anledning til å forstå sannheten forat de må kunne innta et forstandig standpunkt på den riktige siden. Herren oppfordrer sitt folk til å arbeide — arbeide med alvor og visdom — mens nådetiden varer.VFM3 268.2