En drivkraft til tjeneste

Nylig ble jeg i nattens timer vekket opp av min søvn og fikk et blikk inn i Kristi lidelser for menneskene. Hans oppofrelse, den spott og latterliggjørelse han ble utsatt for av ugudelige mennesker, hans sjeleangst i Getsemane have, hans forrådelse og korsfestelse — altsammen ble levende skildret for meg.VFM3 261.5

Jeg så Kristus midt i en stor forsamling av mennesker. Han søkte å innprente sine lærdommer i deres sinn. Men de foraktet og forkastet ham. Menneskene overøste ham med grovheter og skammeligheter. Det gjorde meg virkelig vondt å se på alt dette. Jeg ropte til Gud: «Hva skal det bli gjort med denne forsamlingen? Vil ingen gi slipp på sin opphøyde mening om seg selv og søke Herren liksom små barn? Vil ingen komme til Gud med sønderknuste hjerter i anger og bekjen-nelse?»VFM3 262.1

Jeg fikk en fremstilling av Kristi sjelekamp i Getsemane da den hemmelighetsfulle kalken rystet i Gjenløserens hånd. «Min Fader!» ba han, «er det mulig, da la denne kalk gå meg forbi! Dog ikke som jeg vil, men som du vil.» Matt. 26, 39. Mens han bønnfalt Faderen, falt store blodsdråper fra hans ansikt ned på jorden. Mørkets makter samlet seg omkring Frelseren for å gjøre hans sjel motløs.VFM3 262.2

Kristus reiste seg opp fra jorden og gikk bort til det stedet der han hadde forlatt sine disipler og oppfordret dem til å våke og be med ham forat de ikke skulle bli overveldet av fristelse. Han ville se om de forsto hans sjelekamp. Han behøvde menneskelig medfølelse. Men han fant dem sovende. Tre ganger gikk han på den måten bort til dem, og hver gang lå de og sov.VFM3 262.3

Tre ganger ba Frelseren: «Min Fader! er det mulig, da la denne kalk gå meg forbi.» Det var her en fortapt verdens skjebne rystet i vektskålen. Hvis han nektet å drikke kalken, ville følgen bli evig ødeleggelse for menneskeslekten. Men en engel fra himmelen styrket Guds Sønn til å ta kalken og drikke dens bitre smerte.VFM3 262.4

Hvor få det er som forstår at alt dette ble gjort for hver enkelt av dem! Hvor få det er som sier: «Det var for meg, forat jeg måtte kunne utvikle en karakter for det kommende evige liv!»VFM3 262.5

Mens disse tingene så levende ble fremstilt for meg, tenkte jeg: «Jeg vil aldri kunne fremholde dette emne for folket slik som det er. » Og jeg har bare gitt dere en svak fremstilling av det som ble vist meg. Når jeg har tenkt på denne kalk som rystet i Kristi hender, og når jeg har forstått at han kunne ha nektet å drikke den og overlatt verden til å omkomme i synd, har jeg gitt det løfte at alle krefter i mitt liv skal være viet den oppgaven å vinne sjeler for ham.VFM3 262.6

Kristus kom til jorden for å lide og dø forat vi ved å øve tro på ham og ta imot hans fortjeneste kunne bli Guds medarbeidere. Det var Frelserens hensikt at når han hadde faret opp til himmelen for å bli forbeder for menneskene, skulle hans etterfølgere fortsette det arbeid han hadde begynt. Skal det menneskelige redskap ikke vise noen særlig interesse for å bringe lyset i evangeliets budskap til dem som sitter i mørke? Det er noen som er villige til å gå til jordens ender for å bringe menneskene sannhetens lys, men Gud krever at enhver som kjenner sannheten, skal søke å vinne andre for kjærlighet til sannheten. Hvis vi ikke er villige til å gjøre særskilte oppofrelser for å frelse sjeler som er på vei til undergang, hvorledes skal vi da kunne bli aktet verdige til å gå inn i Guds stad?VFM3 262.7

Det er en personlig oppgave å utføre for hver enkelt av oss. Jeg vet at det er mange som stiller seg i det riktige forhold til Kristus og som har bare denne ene tanken å bringe budskapet med sannheten for vår tid ut til verden. De er alltid beredt til å tilby sin tjeneste. Men det piner mitt hjerte når jeg ser så mange som er tilfreds med en overfladisk erfaring, en erfaring som bare koster dem så Ute. Deres liv forteller at for dem er Kristus død forgjeves.VFM3 263.1

Dersom du ikke føler at det er en ære å ha del i Kristi lidelser, dersom du ikke føler noen byrde i din sjel for dem som går fortapt, og dersom du er uvillig til å oppofre noe for å kunne spare midler til det arbeid som skal utføres, så blir det ingen plass for deg i Guds rike. Vi trenger til å ha del med Kristus i hans lidelser og selvfornektelse ved hvert skritt. Vi trenger til at Guds Ånd skal hvile på oss og lede oss til stadig å være selvoppofrende.VFM3 263.2