Ingen kjempemessige institusjoner

Det er gang på gang blitt åpenbart for meg at det ikke er klokt å oppføre gigantiske institusjoner. Det er ikke ved størrelsen av en institusjon det meste arbeid for sjeler skal bli utrettet. Et kjempemessig sanatorium krever mange arbeidere. Og på steder hvor så mange kommer sammen, er det svært vanskelig å holde ved like en høy åndelig standard. I en stor institusjon hender det ofte at ansvarsfulle stillinger blir fylt av arbeidere som ikke er åndeligsinnet og som ikke viser klokskap når det gjelder å behandle dem som ved en klok opptreden ville kunne bli vekket opp, bli overbevist og omvende seg.VFM3 100.1

I arbeidet med å åpne skriftene for de syke er ikke en fjerdedel blitt gjort av det som kunne ha vært utrettet og som ville være blitt gjort på våre sanatorier dersom arbeiderne selv hadde fått grundig undervisning i religiøs retning.VFM3 100.2

Der mange arbeidere er samlet på ett sted, er det nødvendig med en ledelse av langt høyere åndelig art enn den som ofte er blitt opprettholdt på våre store sanatorier.VFM3 100.3

* * * * *

Det kunne for oss kanskje synes å være best om vi valte å legge våre sanatorier på steder der de rike oppholder seg, og at dette ville sette preg på vårt arbeid og sikre pasienter for våre institusjoner. Men det er ikke noe lys i dette. Herren sier: «Jeg ser ikke på hva mennesket ser på, for mennesket ser på det utvortes, men Herren ser på hjertet.»1 Sam. 16, 7. Jo færre fornemme bygninger det er omkring våre institusjoner, desto færre vanskeligheter kommer vi til å møte. . . .VFM3 100.4

Våre sanatorier bør ikke bli opprettet i nærheten av rikmenns boliger, der de vil bli betraktet som fremmedartede, oppfattet som en torn i øyet og ufordelaktig omtalt fordi de tar imot lidende mennesker av alle samfunnsklasser. En ren og ubesmittet gudsdyrkelse gjør dem som er Guds barn, til en familie, knyttet sammen med Kristus i Gud. Men verdens ånd er stolt, partisk, eksklusiv og favoriserer bare noen få. — 1902 — «Testimonies», VII, side 88, 89.VFM3 100.5