En ødeleggelsens scene

Engang jeg var i New York, ble jeg oppfordret til å betrakte noen bygninger som vokste opp mot skyene med etasje etter etasje. Disse bygningene var garantert for å være ildfaste, og de ble bygd for å forherlige sine eiere og byggmestere. Høyere og høyere reiste disse bygningene seg, og det dyreste materiale ble brukt. De som eide disse byg-ningene, spurte ikke: «Hvordan kan vi best herliggjøre Gud?» Herren var ikke i deres tanker.VFM3 222.1

Jeg tenkte: «Tenk om de som setter pengene sine i slikt, kunne se sin handlemåte slik som Gud ser på den! De bygger praktfulle bygninger, men hvor tomme deres planer og påfunn er i hans øyne som hersker over universet! De bruker ikke alle hjertets og åndens krefter til å overveie hvordan de kan herliggjøre Gud. Dette, som er menneskets første plikt, har de mistet av syne.VFM3 222.2

Mens disse høye bygningene steg til værs, roste eiermennene seg i ærgjerrig stolthet av at de hadde penger som de kunne bruke til å forherlige seg selv med og til å vekke misunnelse hos naboene. En stor del av pengene som ble brukt på denne måten, hadde de skaffet seg ved utpresning og ved å utnytte de fattige. De glemte at det blir holdt regnskap i himmelen med enhver transaksjon i forretningslivet, med enhver urettferdig handel og med enhver svikefull handling. Det kommer en tid da menneskene i sin frekkhet og i sitt bedrag kommer fram til et punkt som Herren ikke vil tillate dem å overskride, og de kommer til å finne ut at det er en grense for overbærenheten hos Jehova.VFM3 222.3

Den neste scenen som ble rullet opp for meg, var en brannalarm. Menneskene så på disse høye bygningene som ble sagt å være ildfaste, og sa: «De er helt sikre.» Men disse bygningene ble fortært som om de var oppført av bek. Brannsprøytene kunne ikke stanse ødeleggelsen. Brannmannskapet var ikke i stand til å gjøre bruk av sprøytene.VFM3 222.4

Jeg er blitt opplyst om at dersom det ikke, når Herrens tid kommer, har inntrådt en forandring i hjertene hos stolte, ærgjerrige mennesker, kommer de til å finne at den hånden som hadde vært sterk til å frelse, vil være sterk til å ødelegge. Ingen jordisk makt kan holde Guds hånd tilbake. Når bygninger blir oppført, vil ingen materialer kunne brukes som kan bevare dem fra å bli ødelagt når Guds bestemte tid kommer til å bringe gjengjeldelse over menneskene fordi de har tilsidesatt hans lov og fordi de har næret en egoistisk ærgjerrighet.VFM3 222.5