Kapittel 32—En inntrykksfull drøm

Kjære bror M. I natt hadde jeg en inntrykksfull drøm. Jeg syntes du var på et sterkt skip som seilte på et meget opprørt hav. Til tider slo bølgene over skipet, og du ble gjennomvåt. Du sa: “Jeg vil komme meg vekk, for dette skipet kommer til å gå under.” “Nei, ” sa en som syntes å være kapteinen, “dette skip seiler inn i havnen. Det kommer aldri til å gå under.” Men du svarte: “Jeg kommer til å bli skylt overbord. Hvem bryr seg om det, når jeg hverken er kaptein eller styrmann? Jeg vil ta min sjanse på det skipet vi ser der borte.” Kapteinen sa: “Jeg tillater Dem ikke å komme dit bort, for jeg vet at det skipet kommer til å støte på klippene før det kommer i havn. ” Du rettet deg opp og sa med stor påståelighet: “Dette fartøyet kommer til å bli et vrak. Det ser jeg så klart som noe kan være. ” Kapteinen så på deg med et gjennomborende blikk og sa bestemt: “Jeg tillater Dem ikke å miste livet ved at De reiser med det skipet. Tømmeret i det skipet er ormstukket, og det er et forførende fartøy. Dersom De hadde bedre kjennskap, ville De kunne skjelne mellom det falske og det ekte, det hellige og det som er bestemt til fullstendig ødeleggelse.”VM2 176.1

Jeg våknet. Men det er denne drømmen som får meg til å skrive til deg. Det var en dyp følelse som kom over meg angående dette, da det kom et brev som fortalte at du var “i stor fristelse og prøvelse”. Hva er det, bror M? Frister Satan deg igjen? Tillater Gud at du kommer i den samme stilling der du før har sviktet? Vil du nå la vantro ta hånd om din sjel? Vil du svikte hver gang, akkurat som Israel gjorde? Måtte Gud hjelpe deg til å stå djevelen imot og til å komme igjennom med større styrke hver gang din tro blir prøvd! Vær forsiktig med din oppførsel. Gjør rette stier for dine føtter. Lukk døren igjen for vantro og gjør Gud til din styrke. Er du i villrede, så hold deg rolig. Prøv ikke å famle deg fram i mørke. Jeg er dypt bekymret for din sjel. Kan hende dette er den siste prøven Gud vil la deg få. Gå ikke et eneste skritt på veien nedover mot fortapelse. Vent, så vil Gud hjelpe deg. Vær tålmodig,VM2 176.2

1889 — “Testimonies”, V, side 571-573. så vil det klare lyset bli åpenbart. Dersom du gir etter for innskytelser, kommer du til å miste din sjel, og sjelen har stor verdi hos Gud.VM2 176.3

Jeg har holdt på med å skrive det første bind av “Den store strid”, og det kommer en alvorlig følelse over meg når jeg betrakter disse viktige emner — skapelsen og begivenhetene fra Satans fall til Adams fall. Herren synes å være meg meget nær mens jeg skriver, og jeg er dypt grepet når jeg tenker på denne striden fra begynnelsen og fram til denne tid. Den virksomhet som mørkets makter utfolder, blir lagt tydelig fram for mitt sinn. Ytterst prøvende tider ligger foran oss, og Satan, kledd i engleklær, kommer til sjelene med sine fristelser, på samme måten som han kom til Kristus i ørkenen. Han vil sitere Skriften, og dersom vårt liv ikke er skjult med Kristus i Gud, kommer han sikkert til å binde våre sjeler i vantro.VM2 177.1

Tiden er meget kort, og alt det som skal gjøres, må gjøres hurtig. Englene holder de fire vinder, og Satan vil overliste enhver som ikke er fullt grunnfestet i sannheten. Enhver sjel må prøves. Ethvert karaktertrekk som ikke er blitt overvunnet ved Guds Ånds hjelp, blir et sikkert middel til ødeleggelse. Mer enn noen gang før føler jeg hvor nødvendig det er at vårt folk blir styrket ved sannhetens ånd. For Satans angrep vil besnære enhver sjel som ikke har gjort Gud til sin styrke. Herren har meget arbeid som må utføres. Dersom vi utretter det han har bestemt for oss, vil han samarbeide med våre bestrebelser.VM2 177.2