Levende brev

I Herrens vingård er det arbeid for hver enkelt av oss. Vi skal ikke søke etter den stillingen som vil være den mest behagelige eller bringe størst vinning. Sann gudsfrykt er fri for egenkjærlighet. Misjonsånden er den personlige oppofrelses ånd. Vi skal arbeide hvor som helst og overalt til det ytterste av våre evner for vår Mesters sak.VM2 105.2

Så snart et menneske virkelig er omvendt til sannheten, oppstår det i hans hjerte et alvorlig ønske om å gå og fortelle enhver venn eller nabo om det dyrebare lyset som skinner fra de hellige blad. I sitt uegennyttige arbeid for å frelse andre er han et levende brev som er kjent og blir lest av alle mennesker. Hans liv viser at han er blitt omvendt til Kristus og er blitt hans medarbeider.VM2 105.3

I det store og hele er syvendedags-adventistene et edelmodig og varmhjertet folk. Når det gjelder å forkynne sannheten for denne tid, kan vi stole på deres sterke og alltid villige sympati. Når det blir fremstilt et godt formål som taler til deres dømmekraft og samvittighet, og det blir stilt krav til deres gavmildhet, møter det en hjertelig mottagelse. De gaver de gir til støtte for saken, vitner om at de betrakter den for å være sannhetens sak. Riktignok kan det være unntak blant oss. Ikke alle som bekjenner seg til å ta imot troen, er alvorlige og helhjertede troende. Men det samme var tilfelle i Kristi dager. Til og med blant apostlene var det en Judas, men det var ikke noe bevis for at alle var av samme slag.VM2 105.4

Vi har ingen grunn til å miste motet så lenge vi vet at det er så mange som er hengivne til sannhetens sak og villige til å gjøre edle oppofrelser for å fremme den. Men det er likevel en stor mangel, et stort behov blant oss. Det er for lite av den sanne misjonsånd. Alle misjonsarbeidere burde ha denne dype interesse for sine medmenneskers sjeler, en interesse som vil forene hjerte med hjerte i medfølelse og i Jesu kjærlighet. Vi burde be alvorlig om guddommelig hjelp, og vi burde arbeide med troskap for å vinne sjeler for Kristus. En kald, åndløs bestrebelse vil ingen ting kunne utrette. Det er nødvendig at Kristi Ånd faller på profetenes barn. Da vil de åpenbare den samme kjærlighet til menneskenes sjeler som Kristus ga oss et eksempel på i sitt liv.VM2 105.5

Grunnen til at det ikke er en dypere religiøs varme, ikke mer alvorlig innbyrdes kjærlighet i menigheten, er at misjonsånden har holdt på å dø ut. Om Kristi komme blir det sagt så altfor lite, dette som engang var det emne vi tenkte på og samtalte om. Det er en uforklarlig ulyst, en stadig økende utilbøyelighet til religiøs samtale, mens til og med slike som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere, heller tar del i tom, intetsigende samtale.VM2 106.1