Popularitet ved et senket nivå

Noen vil fremheve at dersom religiøs undervisning skal bli gjort fremtredende, vil skolene våre bli upopulære, og de som ikke hyller vår tro, vil holde seg borte. Javel, la dem da søke til andre skoler hvor de finner et undervisningssystem som faller i deres smak. Ved slike hensyn er det Satans hensikt å hindre at vi oppnår formålet med å opprette skolene våre. De ledende blir hemmet av hans påfunn, og på samme måte som verden følger de dens planer og etterligner dens skikker. Mange har i den grad åpenbart sin mangel på visdom fra det høye at de har forent seg med Guds og sannhetens fiender i å få i stand verdslige underholdninger for elevene. Når de gjør dette, pådrar de seg Guds mishag. De villeder nemlig de unge og utfører et arbeid for Satan. Denne virksomheten med alle dens følger vil de bli stilt overfor ved Guds domstol.VM2 336.2

De som går fram på en slik måte, viser at de ikke er til å stole på. Etterat det onde er skjedd, vil de kanskje bekjenne sine feil. Men kan de oppheve den innflytelse de har øvd? Vil ordene: “Vel, du gode og tro tjener! ” bli uttalt til dem som har vært utro i sine tillitsverv? Disse utro arbeidere har ikke bygd på den evige Klippe, og deres grunnvoll vil vise seg å være sviktende sand. Hvordan kan de stille krav om popularitet eller søke å etterligne verdens skikker og sedvaner, når Herren krever at de skal være et særskilt eiendomsfolk? “Vet I ikke at vennskap med verden er fiendskap med Gud? Den altså som vil være verdens venn, han blir Guds fiende. ” Jak. 4, 4.VM2 336.3

Den som senker idealet for å oppnå popularitet og et større elevtall og så gjør denne økning til en årsak til glede, viser stor blindhet. Dersom elevtall skulle være noe bevis på hell og fremgang, ville Satan kunne gjøre krav på forrangen, for her i verden utgjør hans tilhengere den store majoritet. Det som er beviset på fremgangen i en skole, er den grad av moralsk kraft som råder der. Det som bør være en kilde til glede og takknemlighet, er dyden, intelligensen og gudsfrykten hos de mennesker som er i våre skoler, og ikke antallet. Skal da våre skoler omvende seg til verden og følge dens seder og skikker? “Jeg formaner eder altså, brødre, . .. skikk eder ikke like med denne verden, men bli forvandlet ved fornyelsen av eders sinn, så I kan prøve hva som er Guds vilje: det gode og velbehagelige og fullkomne!” Rom. 12, 1. 2. Det er noen som benytter hvert middel for å gjøre forskjellen mellom syvendedags-adventistene og dem som holder den første dag i uken, mindre fremtredende. En gruppe mennesker ble fremstilt for meg under navn av syvendedags-adventister, som fremholdt at det banner eller tegn som gjør oss til et særskilt folk, ikke bør holdes opp så tydelig. De hevdet at dette ikke var den beste måten å skaffe våre institusjoner fremgang på. Men dette er ikke tiden til å senke vårt flagg eller til å skamme oss over vår tro. Det særskilte banner som er skildret med disse ord: “Her er de helliges tålmodighet, de som holder Guds bud og Jesu tro,” skal bli båret gjennom verden helt til prøvetiden blir avsluttet. Vi skal gjøre forøkte anstrengelser for å vinne fremgang på forskjellige steder, men vi må ikke tilhylle vår tro for å vinne tilslutning. Sannheten må komme til sjeler som er på vei til fortapelse, og dersom den på noen måte blir skjult, blir det til vanære for Gud, og sjelers blod vil finnes på våre klær.VM2 337.1

Himmelske krefter samarbeider med dem som er knyttet til våre institusjoner, bare så lenge de vandrer ydmykt med Gud. Men la alle huske på den kjensgjerning at Gud har sagt: “Dem som ærer meg, vil jeg ære.” 1 Sam. 2, 30. Aldri et øyeblikk bør noen gi det inntrykk at det ville være til gagn for dem å skjule sin tro og sine læresetninger for de vantro mennesker i verden fordi de er redde for at de kanskje ikke vil bli så høyt aktet dersom deres prinsipper blir kjent. Kristus krever at alle hans etterfølgere åpent og mandig skal bekjenne sin tro. Hver enkelt må ta sitt standpunkt og være det som Gud har til hensikt han skal være: Et skuespill for verden, for engler og for mennesker. Hele universet våker med usigelig interesse for å se det avsluttende verk i den store strid mellom Kristus og Satan. Enhver kristen skal være et lys, ikke skjult under en skjeppe eller under en seng, men stilt på en lysestake slik at lyset kan skinne for alle som er i huset. La aldri Guds sannhet bli stilt i bakgrunnen på grunn av feighet eller av verdslige hensyn. ...VM2 337.2

* * * * *

Den utdannelsen de unge får, setter preg på hele samfunnslivet. Overalt i verden råder det uorden i samfunnet, og det er nødvendig med en grundig reformasjon. Mange mener at bedre muligheter for å bli utdannet, større dyktighet og nyere metoder ville rette på forholdene. De bekjenner seg til å tro på det levende Ord og ta imot det, og likevel gir de Guds Ord en underordnet stilling innenfor den store rammen av utdannelse. Det som skulle stå i første rekke, blir underordnet i sammenligning med menneskelige påfunn.VM2 338.1

Det er så lett å gli inn i verdslige planer, metoder og skikker og ikke ha mer sans for den tid vi lever i, eller for det verk som skal utføres, enn folket hadde i Noahs dager. Det er stadig fare for at våre pedagoger vil gå den samme veien som jødene gikk, og føye seg etter vaner, skikker og vedtekter som Gud ikke har gitt. Med steilhet og påståelighet henger noen fast ved gamle vaner og ved lysten til forskjellige fag som ikke er av vesentlig betydnnig, som om deres frelse var avhengig av dem. På den måten vender de seg bort fra Guds særskilte verk og gir elevene en mangelfull og feilaktig utdannelse. Tankene blir ledet bort fra et tydelig “så sier Herren”, som innbefatter evige interesser, og over til menneskelige teorier og lærdommer. Sannheten, evig og ubegrenset, Guds åpenbaring, blir forklart i lyset av menneskelige fortolkninger, mens det bare er den Hellige Ånds kraft som kan åpenbare åndelige ting. Menneskelig visdom er dårskap, for den ser bort fra hele Guds forsyn, som tar sikte på evigheten.VM2 338.2

* * * * *

Reformatorer er ikke ødeleggere. De vil aldri prøve på å ruinere dem som ikke stemmer overens med deres planer og retter seg etter dem. Reformatorer må gå fremad, ikke tilbake. De må være bestemte, faste, resolutte, uforferdede. Men fasthet må ikke utarte til en dominerende ånd. Gud ønsker at alle som tjener ham, skal være faste som en klippe der det gjelder prinsipper, men saktmodige og ydmyke av hjertet, slik som Kristus var. Når de blir i Kristus, kan de utføre det arbeid han ville utføre dersom han var i deres sted. En grov, dømmende ånd hører ikke med til heltemot i reformene for denne tid. Alle egoistiske metoder i Guds tjeneste er en vederstyggelighet i hans øyne.VM2 338.3