Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Veiledning For Menigheten, 2. bd.

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "undefined".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Kapittel 21—Forretning og gudsfrykt

    De som er ansatt i våre forskjellige institusjoner — våre forlag, våre skoler og våre helseanstalter — bør ha en levende forbindelse med Gud. Særlig er det av meget stor betydning at de som har ledelsen av disse store grener av virksomheten, er menn som stiller hensynet til Guds rike og hans rettferdighet i første rekke. Dersom de ikke søker råd hos Gud og bærer frukt til hans ære, er de ikke skikket til sitt tillitsverv. De bør leve et liv som kan tjene deres Skaper til ære og være til velsignelse for sine medmennesker. Alle eier naturlige trekk som må utvikles eller undertvinges, alt etter som disse er en hjelp eller en hindring i å oppnå en vekst i nåden, i å tilegne seg en dyp religiøs erfaring.VM2 109.1

    De som utfører Guds gjerning, kan ikke tjene hans sak på en tilfredsstillende måte dersom de ikke på best mulig måte utnytter de religiøse fordeler de nyter. Vi er som trær plantet i Herrens hage, og han kommer for å søke etter den frukten som han har rett til å vente. Hans øye hviler på enhver av oss. Han leser våre hjerter og forstår vårt liv. Dette er en høytidelig ransakelse, for den gjelder plikt og skjebne. Og med hvilken interesse blir den ikke utført!VM2 109.2

    La enhver av dem som er betrodd hellige tillitsverv, spørre: “Hvordan tilfredsstiller jeg Guds granskende blikk? Er mitt hjerte renset fra sin besmittelse, eller er dets tempelforgårder blitt så vanhelliget, så fylt med kjøpere og selgere at Kristus ikke finner noen plass?” Dersom travelheten i forretningen blir fortsatt uten avbrytelse, vil den tørke ut åndeligheten og etterlate sjelen blottet for Kristus. Selv om man bekjenner seg til sannheten, vil man bli ledet til å gjøre merkelige ting dersom man dag etter dag fortsetter uten en levende forbindelse med Gud. Det vil bli tatt bestemmelser som ikke er i samsvar med Guds vilje. Dersom våre ledende brødre handler etter egne tilskyndelser, kan de ikke være trygge. De arbeider da ikke i åk sammen med Kristus og kan derfor ikke handle i overensstemmelse med ham. De blir ute av stand til å innse og erkjenne sakens behov, og Satan vil påvirke dem til å ta standpunkter som vil forvirre og være til hindring.VM2 109.3

    Mine brødre, legger dere vinn på gudhengivenhet? Er lysten til religiøse ting fremtredende? Lever dere ved tro og vinner seier over verden? Og lyder deres stemmer i bønneog vitnesbyrdsmøter? Er familiealteret opprettet? Samler dere barna morgen og kveld og legger deres sak fram for Gud? Lærer dere dem opp til å følge Lammet? Deres familiemedlemmer vitner om deres forsømmelser og utroskap dersom de ikke er religiøse. Dersom deres barn er likegyldige, mangler ærbødighet og ikke har lyst til religiøse møter eller til hellige sannheter, mens dere er knyttet til Guds hellige sak, så er det et trist forhold. En slik familie øver innflytelse mot Kristus og mot sannheten, og “den som ikke er med meg, er mot meg”, sier Kristus.VM2 110.1

    Forsømmelsen av gudsfrykt i hjemmet, forsømmelsen av å oppdra barna er i høyeste grad mishagelig for Gud. Dersom et av deres barn lå i vannet og kjempet mot bølgene, i overhengende fare for å drukne, hvilket oppstyr det da ville bli! Hvilke anstrengelser ville ikke bli gjort, hvilke bønner oppsendt og hvilken iver lagt for dagen for å redde et menneskeliv! Men her er deres barn borte fra Kristus, og deres sjeler er ufrelst. Kan hende de til og med er uoppdragne og uhøflige, en skam for adventistnavnet. De går fortapelsen i møte uten håp og uten Gud i verden, og dere er likegyldige og ubekymret.VM2 110.2

    Hvilket eksempel gir dere barna deres? Hva slags orden er det i deres hjem? Barna bør opplæres til å være vennlige, omtenksomme overfor andre, milde, lette å tale til rette, og fremfor alt ha aktelse for religionen og innse betydningen av Guds krav. De bør lære å respektere bønnestunden. En bør kunne forlange av dem at de står opp om morgenen så de kan være til stede ved familieandakten.VM2 110.3

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents