Om å avlegge ed
Jeg så at noen av Guds barn har gjort en feil med hensyn til å avlegge ed, og Satan har benyttet seg av dette til å undertrykke dem og ta fra dem Herrens penger. Jeg så at vår Herres uttalelse “at I aldeles ikke skal sverge”, ikke har noe med rettslig ed å gjøre. “Eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mer enn dette, er av det onde.” Matt. 5,34.37. Dette sikter til alminnelig samtale. Noen bruker overdrevne uttrykk. Noen sverger ved sitt liv, andre ved sitt hode — så sant som de lever, så sikkert som de har et hode. Noen tar himmel og jord til vitne på at det har seg slik. Noen håper at Gud vil utslette dem av tilværelsen hvis det de sier, ikke er sant. Det er den slags alminnelig sverging Jesus advarer sine disipler mot.VFM1 64.1
Vi har menn som er satt over oss til å herske, og lover til å styre folket. Hvis det ikke var for disse lovenes skyld, ville tilstanden i verden være verre enn den er nå. Noen av disse lovene er gode, andre er dårlige. De dårlige lovene har etter hvert vokst i antall, og vi kommer fremdeles til å møte vanskeligheter. Men Gud vil hjelpe sitt folk til å stå fast og til å leve opp til hans ords prinsipper. Når menneskenes lover kommer i konflikt med Guds lov, må vi lyde denne sistnevnte, hvilke følger det enn måtte få for oss. Loven i vårt land!) som krever at en skal overlevere en slave til hans herre, skal vi ikke lyde. Og vi må ta følgene av å overtre den loven. Slaven tilhører ikke noe menneske. Gud er hans rettmessige herre, og mennesket har ingen rett til å ta Guds skapning i sine hender og gjøre krav på den som sin egen.VFM1 64.2
Jeg så at Herren ennå har noe med dette lands lover å gjøre. Mens Jesus er i helligdommen, merker de som styrer, og folket, Guds hemmende ånd. Men Satan har i stor utstrekning størstedelen av verden under sin kontroll, og dersom det ikke var på grunn av hensyn til landets lover, kom vi til å oppleve store lidelser. Jeg så at når det faktisk er nødvendig, og Guds barn blir oppfordret til å avlegge vitnesbyrd på lovmessig måte, er det ikke det samme som å overtre Guds ord når de høytidelig tar Gud til vitne på at det de sier, er sannhet og ikke annet enn sannhet.VFM1 64.3
Menneskene er så fordervet at det blir utstedt lover som legger ansvaret på dem selv. Det er noen som ikke frykter for å lyve overfor sine medmennesker. Men de har lært, og Guds hemmende ånd har gitt dem det inntrykk, at det er fryktelig å lyve for Gud. Tilfellet med Ananias og hans hustru Saffira er gitt som et eksempel. Saken blir overført fra mennesket til Gud, slik at dersom noen avlegger falskt vitnesbyrd, blir det ikke gjort for mennesker, men for den store Gud som leser hjertet og kjenner den nøyaktige sannhet i hvert enkelt tilfelle. Våre lover gjør det til en stor forbrytelse å avlegge falsk ed. Gud har ofte latt straffedom ramme den som sverger falskt, og enda mens eden var på hans lepper, har den ødeleggende engel slått ham ned. Dette skjedde for at det skulle tjene til advarsel for lovovertredere.VFM1 65.1
Jeg så at hvis det er noen på jorden som med rette kan vitne under ed, er det en kristen. Han lever i lyset fra Guds ansikt. Han blir styrket i hans kraft. Og når betydningsfulle saker skal avgjøres ved domstolene, er det ingen som med så god grunn kan appellere til Gud som den kristne. Engelen ba meg legge merke til at Gud sverger ved seg selv (1 Mos. 22,16; Heb. 6,13.17). Han sverget til Abraham (1 Mos. 26, 3), Isak (Sal. 105, 9; Jer. 11,5) og David (Sal. 132, 11; Ap. gi. 2, 30). Gud krevde av Israel en ed mann og mann imellom (2 Mos. 22, 10. 11). Jesus bøyde seg for kravet om ed da han ble forhørt. Ypperstepresten sa til ham: “Jeg tar deg i ed ved den levende Gud at du sier oss om du er Messias, Guds Sønn.” Jesus sa til ham: “Du har sagt det.” Matt. 26, 63, 64. Dersom Jesus i sin undervisning til disiplene hadde den rettslige ed i tanke, ville han til gagn for sine etterfølgere som var til stede, ha irettesatt ypperstepresten og håndhevet denne sin lære. Det har behaget Satan at noen har betraktet avleggelsen av ed i et uriktig lys, for det har gitt ham anledning til å undertrykke dem og ta fra dem deres herres penger. Guds husholdere må vise seg klokere, legge sine planer og forberede seg til å .kunne stå imot Satans påfunn, for han vil anstrenge seg mer enn noen gang før.VFM1 65.2
Jeg så at det er noen som har fordom mot vår øvrighet og våre lover. Men hvis det ikke var noen lover, ville denne verden komme i en fryktelig tilstand. Gud øver en hemmende innflytelse over dem som styrer. For alle menneskers hjerter er i hans hand. Det blir satt grenser som de ikke kan gå over. Mange av dem som styrer, er slike som Satan hersker over. Men jeg så at Gud har sine redskaper også blant herskere. Noen av dem kommer også heretter til å omvende seg til sannheten. De spiller nå den rolle Gud har bestemt dem til. Når Satan virker gjennom sine redskaper, blir det satt frem forslag som dersom de blir gjennomført, ville gjøre det vanskelig for Guds verk og føre med seg mye vondt. De gode englene virker på disse Guds redskaper til å motarbeide slike forslag med sterke argumenter som Satans medhjelpere ikke kan stå seg mot. Noen få av Guds redskapet vil få makt til å avverge mye vondt. Slik vil arbeidet bli fortsatt til det tredje englebudskap har utført sitt verk. Og under den tredje engels høye rop vil disse redskaper få anledning til å ta imot sannheten. Noen av dem vil omvende seg og holde ut sammen med de hellige under trengselstiden. Når Jesus forlater det Allerhelligste, vil hans hemmende ånd bli tatt bort fra dem som styrer, og fra folket. De blir overlatt i de onde englenes vold. Da vil det etter Satans råd og anvisning bli utstedt slike lover at ikke noe kjød kunne bli frelst, dersom da tiden ikke var svært kort.VFM1 65.3