Loading...
Larger font
Smaller font
Copy
Print
Contents

Veiledning For Menigheten, 1. bd.

 - Contents
  • Results
  • Related
  • Featured
No results found for: "".
  • Weighted Relevancy
  • Content Sequence
  • Relevancy
  • Earliest First
  • Latest First
    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents

    Sann og falsk rikdom

    “Er altså lyset i deg mørke, hvor stort blir da mørket!” Matt. 6, 23. Det var en tid i slikes erfaring da det lyset som ble gitt dem, ikke ble holdt fast på, og det ble til mørke. Engelen sa: “Dere kan ikke elske og dyrke jordens skatter og likevel ha den sanne rikdom.” Da den unge mannen kom til Jesus og sa til ham: “Mester! hva godt skal jeg gjøre for å få evig liv?” (Matt. 19,16), ga Jesus ham valget mellom å kvitte seg med sitt gods og oppnå det evige liv, eller beholde det og miste livet. Rikdommen hadde større verdi for ham enn den himmelske skatten. Den betingelsen at han skulle kvitte seg med sine skatter og gi dem til de fattige for å kunne bli en Kristi etterfølger og få det evige liv, avkjølte hans ønske, og han gikk bedrøvet bort.VFM1 110.3

    De som i fremstillingen for meg strebte etter den jordiske kronen, var slike som ville ty til et hvilket som helst middel for å samle gods. De blir sinnssvake på dette punkt. Alle deres tanker og krefter blir satt inn på å samle jordisk rikdom. De trer andres rettigheter under føtter, undertrykker den fattige og holder arbeidernes lønn tilbake. Hvis de kan utnytte dem som er fattigere og mindre listige enn de selv er, og det slik kan lykkes dem å øke sin rikdom, vil de ikke et øyeblikk nøle med å undertrykke dem og endog se dem som tiggere.VFM1 110.4

    De menn med hoder hvithåret av alder, og med ansikter furet av bekymringer, men som likevel grep ivrig etter skattene i kronen, var de gamle som bare hadde få år igjen å leve. Likevel var de ivrige etter å sikre seg sine jordiske skatter. Jo mer de nærmet seg graven, desto mer ivrige var de etter å klynge seg til dem. Deres egne slektninger fikk ikke nyte noe godt av dem. Medlemmene av deres egne familier fikk lov å arbeide over evne for at de skulle kunne spare noen penger. De brukte dem ikke til andres beste, heller ikke til sitt eget. For dem var det nok å vite at de hadde dem. Når deres plikt til å lindre de fattiges nød og til å støtte Guds verk blir fremholdt for dem, blir de fulle av sorg. De vil med glede ta imot det evige liv som en gave, men de vil ikke at det skal koste noe. Vilkårene er for harde. Men Abraham ville ikke holde sin egen sønn tilbake. I lydighet mot Gud kunne han lettere ofre dette løftets barn enn mange ville ofre litt av sine jordiske eiendeler.VFM1 111.1

    Det gjorde vondt å se at de som burde modnes til herligheten og daglig berede seg for udødelighet, brukte all sin kraft til å beholde sine jordiske skatter. Jeg så at slike ikke forsto å verdsette den himmelske skatten. Deres sterke attrå til det jordiske får dem til ved sine gjerninger å vise at de ikke nok setter pris på den himmelske arv til å bringe noe offer for den. Den unge mannen var villig til å holde budene. Men vår Herre sa til ham at en ting mangler. Han ønsket det evige liv, men han elsket sitt gods mer. Mange bedrar seg selv. De har ikke søkt etter sannheten som etter skjulte skatter. De bruker ikke sine evner på beste måten. Deres sinn, som kunne ha vært opplyst av himmelens lys, er forvirret og fullt av besvær. “Verdens bekymringer og rikdoms forførelse og attrå etter de andre ting kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt.” Mark. 4,19 “Slike,” sa engelen, “er uten unnskyldning.” Jeg så lyset dø bort for dem. De næret ikke noe ønske om å forstå de høytidelige, viktige sannhetene for denne tid og mente at de sto seg godt uten å skjønne dem. Deres lys gikk ut, og de famlet i mørke.VFM1 111.2

    Larger font
    Smaller font
    Copy
    Print
    Contents