Umåtehold i spising
Umåtehold i spising, selv når det gjelder den rette slags mat, har en nedbrytende virkning på organismen og sløver de finere og mer hellige følelser. Strengt avhold i mat og drikke er svært viktig om en skal opprettholde en sunn og kraftig virksomhet i alle kroppens funksjoner. Strengt måtehold i livsvaner sammen med bruk av musklene så vel som av åndsevnene vil bevare både åndelig og legemlig styrke og gi utholdenhet til predikanter, redaktører og alle andre som fører et stillesittende liv. Tross all vår bekjennelse til helsereformen spiser vi som et folk for meget. Ettergivenhet overfor appetitten er den viktigste årsak til kroppslig og åndelig svekkelse og har hovedskylden for den svakhet som viser seg overalt.VFM1 357.2
Mangelen på avhold begynner ved våre bord, der vi bruker usunn mat. Som følge av fortsatt mangel på måtehold blir fordøyelsesorganene etter hvert svekket, og den maten vi spiser, tilfredsstiller ikke appetitten. Det oppstår usunne tilstander, og det melder seg en trang til mer opphissende mat. Kaffe, te og kjøttretter gir en øyeblikkelig virkning. Under påvirkning av disse giftstoffene blir nervesystemet pirret, og i øyeblikket ser det ut til at forstandsevnene i noen tilfelle blir styrket og fantasien mer livlig. Fordi disse stimulansene i øyeblikket frembringer slike behagelige resultater, drar mange den slutning at de virkelig trenger dem, og så fortsetter de å bruke dem.VFM1 357.3
Men det inntrer alltid en reaksjon. Nervesystemet, som ble stimulert til å overdrive, trakk veksler på fremtidens kraftforråd til øyeblikkelig bruk. All denne midlertidige styrking av organismen blir etterfulgt av nedtrykthet. I samme forhold som disse stimulanser foreløpig styrker organismen, vil kreftene i disse påvirkede organer minske etter at stimulansen har mistet sin kraft. Appetitten blir opplært til å kreve noe som er sterkere, og dette gjør at en blir tilbøyelig til å holde ved like og øke den behagelige pirringen helt til nytelsen blir en vane, og det foreligger en uopphørlig trang til kraftigere stimulanser, som tobakk, vin og brennevin. Jo mer en føyer appetitten, desto sterkere vil dens krav bli, og desto vanskeligere blir den å beherske. Jo mer svekket organismen blir, og jo mindre den blir i stand til å arbeide uten naturlig stimulans, desto mer vokser trangen til disse tingene, helt til viljen ligger under for overmakten, og det ser ikke ut til å være noen kraft til å fornekte den unaturlige trangen til disse nytelser.VFM1 358.1