Sympati og god omgangstone

Som et samfunn går vi glipp av meget på grunn av mangel på sympati og omgang med hverandre. Den som snakker om uavhengighet og lukker seg inne i seg selv, fyller ikke den plassen Gud hadde til hensikt at han skulle fylle. Vi er Guds barn, innbyrdes avhengige av hverandre med hensyn til lykke. Gud og mennesker har krav på oss. Vi må alle sammen utføre vår del her i livet. Det er den riktige utviklingen av den selskapelige trangen i vår natur som bringer oss i et sympatisk forhold til våre brødre og bringer oss lykke i våre anstrengelser for å være til velsignelse for andre. Lykken i himmelen består i det rene fellesskap mellom hellige vesener — den harmoniske omgang med de salige engler og med de gjenløste som har vasket sine klær og gjort dem hvite i Lammets blod. Vi kan ikke være lykkelige så lenge vi går helt opp i vår interesse for oss selv. Vi bør leve her i verden for å vinne sjeler for .Frelseren. Hvis vi skader andre, skader vi oss selv. Hvis vi velsigner andre, blir vi selv velsignet, for innflytelsen av enhver god handling virker tilbake på våre egne hjerter.VFM1 392.2

Det er vår plikt å hjelpe hverandre. Det er ikke alltid vi kommer i kontakt med omgjengelige kristne, slike som er elskverdige og vennlige. Mange har ikke fått den riktige oppdragelsen. De har en skjev karakter, de er harde og knudrete og synes å være tverre i alle henseender. Når vi hjelper disse slik at de ser sine mangler og retter på dem, må vi være forsiktige så vi ikke blir utålmodige og irritert over feilene hos vår neste. Noen som bekjenner Kristus, er ubehagelige. Men det skjønne ved kristelig dyd vil forvandle dem dersom de med flid vil ta fatt på den oppgaven å tilegne seg den saktmodighet og ydmykhet som finnes hos dem som de følger, fordi de husker på at “ingen av oss lever for seg selv”. Rom. 14,7. Kristi medarbeidere, hvilken opphøyet stilling!VFM1 393.1

Hvor finner vi de selvoppofrende misjonærene i disse store byene? Herren trenger arbeidere i sin vingård. Vi burde være redde for å røve fra Gud den tiden han krever av oss. Vi burde være redde for å tilbringe den i lediggang eller med å pynte legemet og bruke de kostbare timene på en dårlig måte, de timene Gud har gitt oss for at vi skulle bruke dem til bønn, til å bli fortrolig med Bibelen, og til å arbeide for våre medmenneskers vel og slik berede oss selv og dem for den store oppgaven som hviler på oss.VFM1 393.2

Mødre legger unødig arbeid på klær til pryd for seg selv og sine barn. Det er vår plikt å kle oss enkelt og å kle barna våre pent uten unyttig pynt, broderi eller stas, og å passe på at vi ikke oppelsker hos dem en slik interesse for klærne at det blir til ødeleggelse for dem, men heller søke å utvikle de kristelige dyder. Vi kan ikke bli fritatt for våre ansvar, og ikke i noe tilfelle vil vi kunne stå frem for Guds trone uten skyld, dersom vi ikke utfører den oppgaven Herren har lagt på oss.VFM1 393.3

Det er mangel på misjonærer for Gud, trofaste menn og kvinner som ikke vil trekke seg unna sitt ansvar. Forstandig arbeid vil bringe gode frukter. Det er et virkelig arbeid å utføre. Sannheten bør bli fremholdt for folket på en forsiktig måte av slike som forener saktmodighet med visdom. Vi bør ikke holde oss borte fra våre medmennesker, men komme nær til dem, for deres sjeler er likså dyrebare som våre egne. Vi kan bringe lyset inn i deres hjem, med en mild og stillferdig ånd tilskynde dem til å strebe etter det opphøyde privilegium som blir tilbudt dem, be med dem når det er passende, og vise dem at det er høyere ting for dem å oppnå. Vi bør tale varsomt med dem om de hellige sannheter for disse siste dager.VFM1 393.4

Blant vårt folk er det flere sammenkomster med sang enn med bønn. Men også disse sammenkomstene kan bli ledet på en så ærbødig og oppmuntrende måte at de vil kunne øve en god innflytelse. Men det er for mye vittighet, tom tale og prat til at disse anledninger kan være gagnlige, høyne tankene og foredle oppførselen.VFM1 393.5