Løftene er hellige

Når det i våre brødres nærvær blir gitt et muntlig eller skriftlig løfte om å gi et visst beløp, er disse brødre de synlige vitner til en kontrakt som er opprettet mellom oss og Gud. Løftet er ikke gitt til mennesker, men til Gud og er lik et skriftlig gjeldsbevis vi gir et medmenneske. Ikke noe juridisk gjeldsbrev om betaling av penger er mer bindende for en kristen enn et løfte han gir Gud.VFM1 471.1

Mennesker som slik forplikter seg overfor sine medmennesker, tenker som regel aldri på å be om å bli løst fra sine forpliktelser. Et løfte vi gir Gud, som er alle gode gavers giver, har enda større betydning. Hvorfor skulle vi da søke å bli løst fra våre løfter til Gud? Skal et menneske betrakte sitt løfte som mindre bindende fordi det er gitt til Gud? Er løftet mindre gyldig fordi det ikke blir lagt frem ved domstolene for å bli prøvd? Skal et menneske som bekjenner seg til å være frelst ved Jesu Kristi usigelige offer og blod, “rane fra Gud”? Blir ikke hans løfter og handlinger veid på rettferdighetens vektskåler i de himmelske rettssalene?VFM1 471.2

Hver av oss har en sak gående i den himmelske rett. Skal vår handlemåte føre til at bevisene går imot oss? Tilfellet med Ananias og’ Saffira var av den mest graverende art. Da de holdt en del av salgssummen tilbake, løy de for den Hellige Ånd. På samme måte hviler det skyld på hvert enkelt menneske i forhold til lignende forbrytelser.VFM1 471.3

Når menneskenes hjerter er bløtgjort ved Guds Ånds nærvær, er de mer mottakelige for påvirkning av den Hellige Ånd, og det blir fattet beslutninger om å fornekte selvet og ofre til Guds sak. Når guddommelig lys skinner inn i hjertets lønnkammer med uvanlig klarhet og kraft, blir det naturlige menneskets følelser overvunnet. Egoismen mister sin makt over hjertet, og det oppstår ønske om å ligne det store mønster, Jesus Kristus, ved å øve selvfornektelse og godgjørenhet. Det mennesket som av naturen har en egenkjærlig innstilling, blir da mildt og medlidende overfor fortapte syndere, og han gir Gud et høytidelig løfte, liksom Abraham og Jakob gjorde. Himmelske engler er til stede ved slike anledninger. Kjærlighet til Gud og kjærlighet til sjeler overvinner egoisme og kjærlighet til verden. Det er særlig tilfelle når forkynneren fremholder gjenløsningsplanen i Guds Ånd og kraft. Av nedenstående skriftsteder skal vi få se hvordan Gud betrakter spørsmålet om løfter:VFM1 471.4

“Og Moses talte til høvdingene for Israels barns stammer og sa: Således har Herren befalt: Når en mann gjør Herren et løfte eller sverger en ed hvormed han forplikter seg til avhold i en eller annen ting, så skal han ikke bryte sitt ord; alt hva han har sagt, skal han gjøre.” 4 Mos. 30, 2. 3. “La ikke din munn føre synd over ditt legeme og si ikke til Guds sendebud: Det var av vanvare jeg gjorde det! Hvorfor skal Gud harmes over din tale og ødelegge dine henders verk?” Pred. 5, 5: “Jeg vil gå inn i ditt hus med brennoffer, jeg vil gi deg det jeg har lovt, det som gikk over mine lepper, og som min munn talte i min nød.” Sal. 66, 13. 14. “Det er farlig for et menneske at han i tankeløshet vier noe til Gud og først baketter overveier sine løfter.” Ord. 20, 25. “Når du gjør Herren din Gud et løfte, da skal du ikke vente med å holde det; for Herren din Gud vil kreve det av deg, og du vil få synd på deg. Men om du lar være å gjøre noe løfte, vil du ikke få synd på deg. Hva dine lepper har talt, skal du holde og gjøre, fordi du frivillig og med egen munn har gitt Herren din Gud et løfte.” 5 Mos. 23, 21-23.VFM1 472.1

“Gjør løfter og gi Herren eders Gud det I har lovt! Alle de som er omkring ham, skal komme med gaver til den Forferdelige.” Sal. 76, 12. “Men I vanhelliger det ved å si: Herrens bord er urent, og maten som gis til det, er lite verd. Og I sier: Å, for en møye! Og I blåser av det, sier Herren, hærskarenes Gud, og I bærer frem slikt som er røvet, og det som er halt og sykt — sådant bærer I frem som offergave! Skulle slike gaver fra eder behage meg? sier Herren. Forbannet være den som farer med svik, enda der er handyr i hans hjord, og den som gjør et løfte og enda ofrer til Herren et hundyr som har lyte; for jeg er en stor konge, sier Herren, hærskarenes Gud, og mitt navn er forferdelig blant folkene.” Mal. 1, 12-14.VFM1 472.2

“Når du gjør Gud et løfte, så dryg ikke med å holde det, for han har ikke behag i dårer! Hold det du lover! Bedre er det at du ikke lover, enn at du lover og ikke holder det.” Pred. 5, 3. 4.VFM1 472.3

Gud har gitt menneskene del i å fullbyrde arbeidet med å frelse sine medmennesker. Vi kan samarbeide med Kristus ved å utføre barmhjertighets- og godgjørenhetshandlinger. Men disse gjerninger kan ikke gjenløse dem, for de klarer ikke å tilfredsstille en krenket rettferdighets krav. Det kan bare Guds Sønn gjøre — han som la sin ære og herlighet til side, kledde sin guddommelighet i menneskelighet og kom til jorden for å fornedre seg selv og utgyte sitt blod for menneskeslekten.VFM1 472.4

Da Kristus bød sine disipler: “Gå ut i all verden og forkynn evangeliet for all skapningen” (Mark. 16, 15), viste han menneskene den oppgaven de hadde med å utbre evangeliet. Men mens noen går ut for å preke, oppfordrer han andre til å oppfylle hans krav til dem om tiende og offergaver til å underholde prekevirksomheten og til å utbre sannheten overalt i landet ved de trykte skrifter. Det er Guds middel til å opphøye menneskene. Det er nettopp det arbeidet de trenger til, for det vil vekke de dypeste sympatier i deres hjerter og sette de høyeste åndsevner i virksomhet.VFM1 473.1