Foreldres ansvar

Jeg så at det hviler et stort ansvar på foreldre. De må ikke la seg lede av barna, men må lede dem. Jeg ble henvist til Abraham. Han var tro i sitt hus. Han bød sitt hus etter seg, og han ble husket på av Gud for det.VFM1 23.1

Deretter ble jeg henvist til Eli. Han irettesatte ikke barna sine, og de ble onde og dårlige og førte Israel på villspor ved sin ugudelighet. Da Herren hadde fortalt Samuel om deres synder, og om den forbannelse som kom til å følge med, fordi Eli ikke holdt dem i tømme, sa han at deres synder aldri i evighet skulle bli sont ved slaktoffer eller noe annet offer. Da Samuel fortalte hva Herren hadde vist ham, føyde Eli seg i dette og sa: “Han er Herren; han gjøre hva som er godt i hans øyne!” l Sam. 3, 18. Forbannelsen fra Gud fulgte snart. Disse ugudelige prestene ble slått i hjel, og tretti tusen israelitter falt. Guds ark ble også tatt av fienden. Da Eli hørte at Guds ark var tatt, falt han baklengs ned og døde. Alt dette onde var et resultat av at Eli unnlot å holde sine sønner i tømme. Jeg så at dersom Gud var så nøye med å legge merke til slike ting den gang, vil han ikke være mindre nøye i disse siste dager.VFM1 23.2

Foreldre må styre sine barn og korrigere deres lidenskaper. I motsatt fall kommer Gud til å ødelegge barna på sin brennende vredes dag. De foreldre som ikke har styrt sine barn, kommer da ikke til å være uten skyld. Særlig bør Guds tjenere styre sine egne familier og holde dem under god disiplin. Jeg så at de ikke er skikket til å dømme eller bestemme i menighetens gjøremål dersom de ikke kan styre sitt eget hus godt. Først må de ha orden i hjemmet, så vil deres dømmekraft og innflytelse — ha vekt i menigheten.VFM1 23.3

Jeg så at årsaken til at det ikke har vært så mange syner i den senere tid, er den at menigheten ikke har satt pris på dem. Menigheten har nesten mistet sin åndelighet og tro, og irettesettelser og advarsler har bare hatt liten virkning på den. Mange som har bekjent seg til .å tro på synene, har ikke gitt akt på dem.VFM1 23.4

Noen har gått uklokt frem. Når de i samtale med vantro mennesker har snakket om sin tro og er blitt bedt om bevis har de lest et syn i stedet for .å hente bevis fra Bibelen. Jeg så at denne frem gangsmåten var inkonsekvent og vekte fordom mot sannheten hos de vantro. Synene har ingen vekt hos slike som aldri har sett dem og ikke har kjennskap til ånden i dem. I slike tilfelle bør en ikke henvise til dem.VFM1 24.1