Plikt overfor barna

Det er blitt vist meg at foreldre i alminnelighet ikke har gått riktig frem med hensyn til deres barn. De har ikke holdt dem i age slik som de burde, men har latt dem gi seg over til stolthet og til å følge sine egne tilbøyeligheter. I gammel tid ble foreldremyndigheten respektert. Barna var sine foreldre underdanige og viste dem respekt og aktelse. Men i disse siste dager er forholdet omvendt. Noen foreldre er sine barn underdanige. De er redde for å sette seg opp mot barnas vilje og føyer seg derfor etter dem. Men så lenge barna oppholder seg under foreldrenes tak og er avhengige av dem, bør de være under deres kontroll. Foreldrene bør være bestemt i sin fremgangsmåte og kreve at deres syn på hva som er rett, blir fulgt.VFM1 67.1

Eli kunne ha holdt sine ugudelige sønner i age, men han var redd for deres misnøye. Han tillot dem å fortsette å være oppsetsige helt til de ble en forbannelse for Israel. Det blir forlangt av foreldre at de holder barna i tømme. Barnas frelse avhenger i høy grad av den fremgangsmåten foreldrene følger. I sin misforståtte kjærlighet og svakhet overfor barna bærer mange foreldre over med dem til skade for dem. De gir næring til deres stolthet og utstyrer dem med pynt og prydelser som gjør dem forfengelige og får dem til å mene at det er klærne som skaper en dame eller en herre. Men et kortvarig kjennskap med dem overbeviser deres omgivelser om at det ytre utseende ikke er nok til å skjule fordervelsen i et hjerte som er blottet for kristelige dyder, men fullt av egenskjærlighet, hovmod og ubeherskede lidenskaper. De som elsker saktmodighet, ydmykhet og dyd, må sky slikt selskap, selv om det måtte være barna til sabbatsholdere. Selskapet med dem er giftig. Deres innflytelse leder til død. Foreldre innser ikke den ødeleggende innflytelsen den sæden har som de sår. Den vil spire og bære frukt som vil få barna deres til å forakte foreldrenes myndighet.VFM1 67.2

Også etter at barna er blitt eldre, er det deres plikt å respektere foreldrene og dra omsorg for deres ve og vel. De bør lytte til råd fra gudfryktige foreldre og ikke mene at de er vokst fra sine forpliktelser mot dem fordi de er blitt noen år eldre. Det er bud med løfte til dem som ærer sin far og mor. I disse siste dager er barn så kjent for sin ulydighet og mangel på respekt at Gud spesielt har gjort oppmerksom på det, og det er et tegn på at enden er nær. Det viser at Satan har nesten fullstendig herredømme over de unges sinn. Mange har ikke lenger noen respekt for de eldre. Det blir betraktet som noe altfor gammeldags å respektere dem. Det stammer fra så langt tilbake som Abrahams dager. Gud sier: “For jeg har utvalgt ham for at han skal byde sine barn og sitt hus etter seg at de skal holde seg etter Herrens vei” 1 Mos.. 18, 19.VFM1 67.3

I gammel tid var det ikke tillatt for barna å gifte seg uten samtykke fra foreldrene. Det var foreldrene som valgte ektefelle for barna. Hvis barn giftet seg på eget ansvar, ble det betraktet som en forbrytelse. Saken ble først lagt frem for foreldrene, og de skulle overveie om den som skulle komme i et så nært slektskap til dem, var verdig eller ikke, og om de to ville kunne forsørge en familie. Foreldrene betraktet det som noe av største betydning at de som tilba den sanne Gud, ikke giftet seg med noen fra et folk som dyrket avguder, for at deres familier ikke skulle bli ført vekk fra Gud. Selv etter at barna hadde giftet seg, sto de under den høytideligste forpliktelse overfor sine foreldre. Deres [barnas] dømmekraft ble ikke betraktet som nok uten foreldrenes råd, og det ble forlangt at de skulle respektere og lyde deres ønsker, dersom da disse ikke var i strid med Guds krav.VFM1 68.1

Tilstanden blant de unge i disse siste dager ble ytterligere fremstilt for meg. Barna blir ikke holdt under kontroll. Foreldre, dere bør begynne deres første undervisning i disiplin mens de små ennå er spedbarn i deres armer. Lær dem å bøye sin vilje’ under deres. Det kan gjennomføres hvis dere går konsekvent frem og viser fasthet. Foreldre bør ha fullkomment herredømme over sitt eget sinn og med mildhet, men likevel med fasthet, bøye barnets vilje, inntil det ikke kan tenke seg noe annet enn å bøye seg for deres ønsker.VFM1 68.2