Avstå fra urettferdighet

Noen innrømmer det onde i syndig nytelse, men vil likevel unnskylde seg med å si at de ikke kan seire. over sine lidenskaper. Det er en fryktelig innrømmelse å komme med for den som nevner Kristi navn. “Hver den som nevner Herrens navn, skal avstå fra urettferdighet!” 2 Tim. 2, 19. Hvor stammer da denne svakheten fra? Den kommer av at de dyriske tilbøyeligheter er blitt styrket ved bruk helt til de har fått overtaket over de høyere krefter. Menn og kvinner mangler prinsipp. De holder på å dø åndelig fordi de så lenge har ligget under for sine naturlige lyster, slik at deres kraft til å herske over seg selv synes å være forsvunnet. De lavere lidenskaper i deres natur har tatt tøylene, og det som skulle ha vært den rådende makt, er blitt tjener for en fordervet lidenskap. Sjelen blir holdt i den usleste trelldom. Sanselighet har slokket ønsket om hellighet, og den åndelige fremgang blir undergravd.VFM1 222.1

Min sjel sørger over de unge som får sin karakter dannet i denne vanskelige tid. Jeg skjelver også ved tanken på deres foreldre, for jeg har sett at de som en alminnelig regel ikke skjønner sin forpliktelse til å lære barna veien de skal gå. En retter seg etter skikk og bruk, og barna lærer snart å la seg lede av disse. De blir fordervet, mens deres ettergivende foreldre selv er ufølsomme og sover overfor faren. Bare ganske få av de unge er fri for fordervelige vaner. De blir i stor grad fritatt for kroppslig arbeid av frykt for at de skal overanstrenge seg. Foreldrene bærer selv byrder som barna deres burde bære. Overanstrengelse er hardt, men følgen av dovenskap er langt verre. Lediggang fører til at en gir seg over til fordervelige vaner. Flid virker ikke en femtedel så trettende og utmattende som selvbesmittelsens skadelige vane. Foreldre, vær forvisset om at dersom alminnelig, godt planlagt arbeid virker utmattende på deres barn, så er det noe annet utenom deres arbeid som avkrefter deres organisme og gir dem en følelse av stadig tretthet. La barna få kroppslig arbeid som kan sette deres nerver og muskler i virksomhet. Den trettheten som følger slikt arbeid, vil minske deres tilbøyelighet til å gi seg over til lastefulle vaner. Lediggang er en forbannelse. Den skaper utsvevende vaner.VFM1 222.2

Mange tilfelle er blitt fremstilt for meg, og når jeg har fått et innblikk i deres indre liv, har jeg følt meg syk og frastøtt i min sjel over den råttenskap som finnes i hjertet hos mennesker som bekjenner seg til å frykte Gud og taler om å bli bortrykt til himmelen. Jeg har ofte spurt meg selv: Hvem kan jeg stole på? Hvem er fri for urettferdighet?VFM1 222.3