Fattig fødested

Engler er med Josef og Maria mens de er på reise fra sitt hjem i Nasaret til Davids by. Befalingen fra den romerske keiseren om at alle folkeslag i det vidstrakte riket skulle innskrives i manntall, var også nådd ut til fjellfolket i Galilea. På samme måte som Kyros i gammel tid ble kalt til tronen i et verdensrike for at han skulle sette Herrens folk fri, ble keiser Augustus gjort til et redskap for å oppfylle Guds plan om å bringe Jesu mor til Betlehem. Hun er av Davids ætt, og Davids sønn måtte bli født i Davids by. Fra Betlehem, sier profeten, “lar jeg komme en mann som skal være hersker over Israel. Han har sitt opphav i gammel tid, han er fra eldgamle dager”.1 Men i den byen som hører til deres kongelige ætt, er Josef og Maria ukjente og uten anseelse.SH 23.2

Trette og hjemløse vandrer de langs den trange gaten fra byporten og så langt den strekker seg mot øst. Forgjeves leter de etter et hvilested for natten, men det er ingen plass for dem i det overfylte herberget. Til sist finner de ly i en ussel stall der dyrene oppholder seg. Her blir verdens frelser født.SH 23.3

Budskapet om dette fyller himmelen med jubel, men menneskene aner det ikke. Med en dypere og mer inderlig interesse blir de hellige vesener dratt fra lysets verden til denne jord. Hans nærvær gjør hele verden lysere. Over fjellene ved Betlehem samles en utallig engleskare. De venter på signalet til å kunngjøre den gledelige nyheten. Hadde Israels ledere vært tro mot den oppgaven som var betrodd dem, kunne de hatt del i gleden ved å kunngjøre Jesu fødsel. Men nå blir de forbigått.SH 23.4

Gud sier: “Jeg øser vann på den tørstende jord og lar bekker risle over det tørre.” “Lys bryter fram i mørket for de oppriktige.”2 De klare stråler fra Guds trone vil skinne for dem som søker etter lys, og som tar imot det med glede.SH 23.5