Tiden er kommet ...

Hovedinnholdet i Kristi forkynnelse var dette: “Tiden er kommet, Guds rike er nær. Vend om og tro på evangeliet!” Budskapet som Jesus selv forkynte, grunnet seg på profetiene. “Tiden” som han sa var kommet, var det tidsavsnitt som engelen Gabriel hadde kunngjort for Daniel: “Sytti uker er fastsatt for ditt folk og din hellige by, til ondskapen har nådd sitt mål og synden tar slutt. Da blir skylden strøket ut, det kommer en evig rettferd, profetenes syner blir stadfestet, og Det aller helligste blir salvet.” En dag i profetien står for et år.3 De sytti uker, eller 490 dager, utgjorde 490 år.SH 163.5

Utgangspunktet for denne perioden er gitt: “Du skal vite og forstå: Fra den tid ordet gikk ut at folket fra Jerusalem skulle føres tilbake og byen bygges opp igjen, og til det kommer en som er salvet, en fyrste, skal det gå sju uker. I 62 uker skal byen være gjenreist med gater og vollgraver.”4 Inntil fyrsten (Messias) står frem, skal det gå sju uker og sekstito uker, som er 483 år.SH 164.1

Befalingen om å gjenreise og bygge opp igjen Jerusalem fikk sin fullstendige form i Artaxerxes Longimanus' dekret som trådte i kraft høsten 457 f.Kr.5 Fra dette tidspunkt fører de 483 år ned til høsten år 27 e.Kr. Ifølge profetien skulle dette tidsrom vare til Messias, “den salvede” kom. Ved sin dåp i år 27 ble Jesus salvet med Den Hellige Ånd, og like etter begynte han sin virksomhet. Da ble budskapet forkynt: “Tiden er kommet!”SH 164.2

Så sa engelen: “En uke (sju år) gjør han pakten tung for mange (“En uke skal han gjøre pakten fast for de mange” - NO/1930). I sju år etter at Jesus begynte sin virksomhet, ble evangeliet særlig forkynt for jødene. I tre og et halvt år ble det forkynt av Kristus selv, deretter av apostlene. “Midt i uken gjør han ende på slaktoffer og grødeoffer.”6 Om våren år 31 ble Jesus, det sanne offerlam, ofret på Golgata. Da revnet forhenget i templet i to som tegn på at offertjenestens hellighet og betydning var blitt borte. Tiden var kommet da de jordiske slaktoffer og grødeoffer ikke gjaldt lenger.SH 164.3

Den ene uken - sju år - utløp i år 34 e.Kr. Da ble Stefanus steinet, og jødefolket beseglet sin endelige forkastelse av evangeliet. Disiplene som ble spredt på grunn av forfølgelse, “drog rundt og forkynte evangeliet”.7 Kort etter ble forfølgeren Saulus omvendt, og han ble til Paulus, hedningenes apostel.SH 164.4

Tiden for Kristi første komme, hans salving med Den Hellige Ånd, hans død og evangeliets forkynnelse for hedningene var tydelig påpekt. Jødefolket kunne ha forstått disse profetiene og erkjent at de ble oppfylt i Jesu virksomhet. Kristus fremholdt meget sterkt for disiplene hvor viktig det var å granske profetiene. Han henviste til Daniels profeti om deres tid, og sa: “Forstå det, den som leser!” Etter sin oppstandelse “begynte han å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene”. Han hadde talt gjennom alle profetene. “Kristi Ånd som var i dem,” “vitnet om hvordan Kristus skulle lide og deretter opphøyes i herlighet”.8SH 164.5

Det var engelen Gabriel, som står nest etter Guds Sønn, som kom med det guddommelige budskap til Daniel. Det var Gabriel, “sin engel”, Kristus sendte for å åpenbare fremtiden for Johannes. Og det uttales en velsignelse over dem som leser og hører de profetiske ord og tar vare på det som står skrevet der.SH 164.6