Hos venner i Betania

I hjemmet hos Lasarus hadde Jesus ofte funnet hvile. Han hadde ikke noe hjem som var hans eget, men var avhengig av gjestfrihet hos sine venner og disipler. Ofte når han var trett og sliten og lengtet etter fellesskap med andre, var han glad for å kunne komme unna de ublide fariseernes mistenksomhet og avindsyke og ty til dette fredfulle hjemmet. Her var han oppriktig velkommen, og her fant han et rent og hellig vennskap. Her kunne han uttrykke seg enkelt og likefrem og snakke fullstendig fritt, fordi han visste at det han sa, ville bli forstått og verdsatt.SH 392.2

Jesus satte pris på et fredfullt hjem og interesserte samtalepartnere. Han lengtet etter menneskelig vennlighet, oppmerksomhet og hengivenhet. De som tok imot den himmelske undervisning som han alltid var rede til å gi, ble rikt velsignet. Når folkemengden fulgte ham ute på de åpne markene, levendegjorde han det skjønne som fantes i naturens verden. Han prøvde å få folk til å fatte hvordan Gud oppholder verden. Han gjorde sine tilhørere oppmerksom på duggen som daler så mildt, på regnskurene som sakte faller, og på det strålende solskinnet som gode og onde får like mye del i.SH 392.3

Dette gjorde han for at de skulle sette pris på Guds godhet og gavmildhet. Men folkeskarene var sene til å forstå. I hjemmet i Betania fant Jesus hvile fra de besværlige konflikter han stod overfor i sin daglige gjerning. Her kunne han formidle Guds tale for en takknemlig krets. I disse private samtalene utfoldet han det som han ikke fant å ville fortelle en blandet folkemengde. Han behøvde ikke å tale i lignelser til sine venner.SH 393.1

Når Jesus underviste, var Maria en ærbødig og hengiven tilhører. Ved en viss anledning mens Marta var ivrig opptatt av å gjøre i stand et måltid, gikk hun bort til Jesus og sa: “Herre, bryr du deg ikke om at min søster lar meg gjøre alt arbeidet alene? Si til henne at hun skal hjelpe meg.” Dette skjedde under Jesu første besøk i Betania. Sammen med disiplene hadde han nettopp foretatt den slitsomme turen til fots fra Jeriko. Marta var opptatt med å gjøre alt så godt som mulig for dem, og ivrig som hun var, glemte hun å vise høflighet mot sin gjest. Jesus svarte henne vennlig og tålmodig: “Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.” I sitt sinn gjemte Maria disse dyrebare ordene. De betydde mer for henne enn de kosteligste juveler.SH 393.2

Det ene nødvendige som Marta behøvde, var et mildt, gudhengitt sinn og en dypere lengsel etter kunnskap om det fremtidige, udødelige liv, og det som er nødvendig for åndelig vekst. Hun trengte å være mindre opptatt av de ting som forgår, og mer av det som skal vare evig. Jesus ville lære sine etterfølgere å gripe enhver anledning til å oppnå den kunnskap som ville gjøre dem vise til frelse: Kristi sak trenger samvittighetsfulle, energiske arbeidere. Det er et stort virkefelt for slike som Marta med deres iver for aktivt misjonsarbeid. Men sammen med Maria bør de først finne sin plass ved Jesu føtter. Flid, punktlighet og energi må bli helliget ved Kristi nåde. Da vil livet bli en uovervinnelig kraft til det gode.SH 393.3