En blandet forsamling

Selv om bergprekenen særlig var beregnet på disiplene, ble den likevel holdt slik at folkemengden også kunne høre den. Etter at disiplene var blitt innviet til tjenesten, gikk Jesus sammen med dem ned til strandbredden. Her hadde folk begynt å samle seg allerede tidlig om morgenen. Foruten de vanlige skarer fra byene i Galilea, var det folk fra Judea og til og med fra selve Jerusalem. Det var kommet folk fra Perea og Dekapolis, fra Idumea som lå langt sør for Judea, og fra Tyrus og Sidon, de fønikiske byene ved middelhavskysten. “Fordi de hørte om alt det store han gjorde,” var de “kommet for å høre ham og bli helbredet for sine sykdommer”, og “Jesus hadde Herrens kraft så han kunne helbrede”.1SH 217.2

På den smale strandbredden var det ikke engang ståplass for alle som gjerne ville høre Jesus. Derfor gikk han foran dem tilbake til fjellskråningen. Da de kom til en slette som egnet seg godt som samlingsplass for den veldige folkemengden, satte han seg ned i gresset, og disiplene og folkemengden gjorde det samme.SH 217.3

Disiplene hadde alltid sin plass nærmest Jesus. Folk trengte seg stadig inn på ham, men disiplene skjønte at de ikke måtte la seg trenge bort fra hans nærhet. De satt like ved siden av ham for ikke å gå glipp av et eneste ord av hans undervisning. De lyttet oppmerksomt, ivrige etter å forstå det som skulle kunngjøres alle steder og for alle tider.SH 217.4

Med en følelse av at de nå kunne vente noe utover det vanlige, trengte de seg tett sammen omkring Mesteren. De trodde at riket snart skulle opprettes, og etter det som hadde skjedd denne morgenen, regnet de med at det ville bli gitt en eller annen kunngjøring om dette. Folkemengden var grepet av en forventningsfull stemning, og de ivrige ansiktene bar preg av dyp interesse.SH 218.1